Denne boka har virkelig fått strålende kritikker, derfor var jeg glad og lykkelig da jeg også omsider hadde tid til å finne ut om superlativene er berettiget eller ikke.
Maud er en tvers gjennom elskelig gammel dame, som er bekymret over at venninnen Elizabeth er borte. Vi følger Maud og hennes jakt på hva som har skjedd med venninnen, mesterlig beskrevet av forfatteren Emma Healey. Imidlertid skjønner leseren fort hvordan mysteriet med forsvinningen henger sammen, uten å røpe for mye av det her. Maud og hennes tankespinn med de utroligste detaljer er intet mindre enn fantastisk, og gir et sjeldent godt innblikk i en lidelse som er sørgelig trist, både for de pårørende og dem som rammes. Selv om et gammelt mysterium rulles opp i takt med Maud og hennes jakt på Elizabeth, framstår ikke dette intenst nok til å kalles en krimbok, synes jeg.
Imidlertid blir jeg svært glad i Maud gjennom lesingen, og originaliteten i boken og det glitrende språket gjør likevel at jeg er solgt, sjarmert og overbevist nok til at terningen ruller inn på en femmer.
Sist sett
