Bokelskere.no

St.Hansaften 2015.

Jeg har akkurat lest siste setning i Sin egen herre.

Denne romanen er det beste skjønnlitterære verk jeg har lest på lang, lang tid.
Boken har alt man kan vente seg av stor verdenslitteratur: Suveren skrivestil, ypperlig miljø- og naturskildring og tankevekkende aforismer og beskrivelser som gjør at personene, landet og politikken trer tydelig fram for leseren.

De siste kapitlene viser at dette er en politisk roman. Også.
Jeg/vi var inne på det i tidligere innlegg. Laxness var vel sosialist (er ikke sikker på om han forble det), men om Bjartur ble det, får andre finne ut av.

Og det aller siste kapittelet er temmelig vemodig. Nærmest sakralt, synes jeg.
Og en (halv)åpen slutt(?).

Det gikk litt raskt med lesinga på slutten. Først og fremst fordi teksten selv dro meg med, men også for å slippe å ta med boka på ferieturen(e).

Og jeg siterer litt fra kapittel 72 (for å vise noe av Laxness' underfundige humor):

Ólafur i Ystadalur hadde underskrevet kontrakten for den lille, fattigslige gården sin, men bodde fortsatt i den samme jordhytta som hadde frarøvet kona hans og barna livet; menneskelivet er nå engang ikke langt nok til at en småbonde kan bli velstående, det står det visstnok til og med skrevet i en vitenskapelig bok av en mann i utlandet."

Det blir spennende å lese hva dere andre synes.

Jeg gir i alle fall Sin egen herre terningkast seks.

Eg har att omlag 100 sider. Hundre norske sider, det blir vel omlag 1000 islandske