Sant nok.
Og nå er jeg kommet så langt (ca. 100 sider (av 517) igjen) at jeg har fått en anelse om hvorfor Sin egen herre sammenlignes med Markens grøde. Begge beskriver jordbruk og en bondes nyrydning og livsførsel. Men mens Laxness er positiv til utvikling og moderne teknologi, er Hamsun svært pessimistisk (konservativ og reaksjonær) i sin beskrivelse av moderne teknologi og nymotens påfunn. Men konsekvent er jo Hamsun ikke på dette området heller.
Begge bøkene er nok politiske romaner, og de har på en måte både det samme og motsatt budskap.
Dette er noe jeg har fått inntrykk av etter å ha lest nesten hele Laxness' roman og hele Hamsuns.
Og etter å ha lest andres omtale/tolkning av bøkene.
Så får vi se om oppfatningene mine stemmer når jeg er ferdig med Sin egen herre.
Om tre-fire dager.