Bokelskere.no

Jeg syntes det er flere grunner til at man kan kalle dette en politisk roman.
Vi har Bjartur sin kamp for individualisme satt opp i mot fellesskap og samarbeid.
Levevilkårene for de ulike klassene blir godt belyst og bøndene sine rettigheter ovenfor kjøpmennene blir stadig diskutert i historien.

Mener samtidig at dette fantastiske verket er mye mer enn bare politikk, denne romanen inneholder nesten det meste.

Sant nok.
Og nå er jeg kommet så langt (ca. 100 sider (av 517) igjen) at jeg har fått en anelse om hvorfor Sin egen herre sammenlignes med Markens grøde. Begge beskriver jordbruk og en bondes nyrydning og livsførsel. Men mens Laxness er positiv til utvikling og moderne teknologi, er Hamsun svært pessimistisk (konservativ og reaksjonær) i sin beskrivelse av moderne teknologi og nymotens påfunn. Men konsekvent er jo Hamsun ikke på dette området heller.

Begge bøkene er nok politiske romaner, og de har på en måte både det samme og motsatt budskap.

Dette er noe jeg har fått inntrykk av etter å ha lest nesten hele Laxness' roman og hele Hamsuns.
Og etter å ha lest andres omtale/tolkning av bøkene.

Så får vi se om oppfatningene mine stemmer når jeg er ferdig med Sin egen herre.
Om tre-fire dager.