Bokelskere.no

Jeg forsøker virkelig å forstå meg på denne Bjartur, men det skorter på mer enn én gang. Hvorfor i all verden kan han ikke benytte seg av den gratis maten han har på sin egen eiendom?

Jeg har lest at Laxness har en spesiell forkjærlighet for fugl, og vi skjønner at Bjartur og Rósa har det samme, men i stedet for å spise salta og av og til råtten fisk fra kjøpstaden, kan han fange sin egen ferske, feite ørret rett utenfor stuedøra. Hvorfor gjør han ikke det? Hvilke idealer eller tro bryter det med? Noen som vet eller kan gjette?

Vi kan lese i kap. 9: En skogstur, at sognefogdens sønn forteller Bjartur at han bor i et spiskammers.

Det virkar for meg som at det er ei oppfatning om at ferskvassfisk ikkje er bra for helsa. I kapittel 49, der bestemora fortel om jarnhelsa si til den nye huslæraren, seier ho:

Aldri i min tid har jeg sett noen omn, men så har jeg da aldri heller aldri vært sykelig så lenge det heter seg at jeg har levd, bortsett fra at jeg fikk kraftig kløe en natt da jeg gikk i mitt femtende år, men likevel ikke så ille at jeg ikke kunne stå opp om morgenen og ta meg av pliktene mine, og det hele skyldtes noe frisk mat som guttene den gangen hadde som vane å trekke opp av vannet der i traktene

Eg meiner eg såg eit tilfelle tidlegare i boka også, der Bjartur var skeptisk til ferskvassfisk.

det kan stemme ...
fiskeguiden.no: Fisk med spolorm i magen må stekes godt!
bm. 'kraftig kløe en natt'
avd. fjerndiagnose

Kanskje de trodde ferskvannsfisken inneholdt giftige stoffer fra vulkaner og breer.

Kanskje. Kuriøst nok så har eg ved eit par høve støytt på liknande haldningar i Brasil, og der er det korkje vulkanar eller brear.

Jeg husker Bjartur kom med noen uttalelser til Rosá, da hun fanget en ål i bekken, om at den var forhekset. Der og da tenkte jeg at det gjaldt spesifikt ålen, men det kan jo omfatte all ferskvannsfisk?

Jeg oppfatter Bjartur som en mann som ikke tar imot gode og/eller velmente råd fra andre, eller hjelp for den saks skyld. Noen ganger er han forunderlig generøs, når Frida skjeller og smeller om dårlig mat og utnytting, men i neste øyeblikk slakter han kalven en tidlig søndag morgen før noen har stått opp. Han er et menneske og sin egen herre, det er sikkert.

Kan det ha noe å gjøre med småfolkets forakt for luksusvanene i de høyere klassene? Jakt og fiske var kanskje noe de mer bemidlede drev med som tidsfordriv, ikke i hovedsak for mataukens skyld. Og Bjartur hadde ingen fritid å kaste bort på slikt.

Det er nok forklaringen. Vi må nok se Bjartur og andre i et klasseperspektiv når det gjelder deres meninger, følelser og handlinger.
Vet ikke om det er riktig å kalle Sin egen herre en politisk roman, men den er vel det også.

Jeg syntes det er flere grunner til at man kan kalle dette en politisk roman.
Vi har Bjartur sin kamp for individualisme satt opp i mot fellesskap og samarbeid.
Levevilkårene for de ulike klassene blir godt belyst og bøndene sine rettigheter ovenfor kjøpmennene blir stadig diskutert i historien.

Mener samtidig at dette fantastiske verket er mye mer enn bare politikk, denne romanen inneholder nesten det meste.

Sant nok.
Og nå er jeg kommet så langt (ca. 100 sider (av 517) igjen) at jeg har fått en anelse om hvorfor Sin egen herre sammenlignes med Markens grøde. Begge beskriver jordbruk og en bondes nyrydning og livsførsel. Men mens Laxness er positiv til utvikling og moderne teknologi, er Hamsun svært pessimistisk (konservativ og reaksjonær) i sin beskrivelse av moderne teknologi og nymotens påfunn. Men konsekvent er jo Hamsun ikke på dette området heller.

Begge bøkene er nok politiske romaner, og de har på en måte både det samme og motsatt budskap.

Dette er noe jeg har fått inntrykk av etter å ha lest nesten hele Laxness' roman og hele Hamsuns.
Og etter å ha lest andres omtale/tolkning av bøkene.

Så får vi se om oppfatningene mine stemmer når jeg er ferdig med Sin egen herre.
Om tre-fire dager.

Det hørtes logisk ut, Marit. Der har du nok forklaringen.

Kanskje han ikke føler seg som "sin egen herre" dersom han utnytter noe i naturen som han ikke har alt opp selv.
Eller så er det noe med tvangstanker og sauer, som jeg var inne på i et tidligere innlegg.
Bjartur var også lite begeistret for kua som kom til gards.

Bare noen strøtanker på en fredagskveld.

God helg.

Ja, men han kjøper jo sauer og han kjøper fisk. Kua var vel mer eller mindre tvunget på han. Merkelig, det at han ikke vil skyte fugl, kan jeg forstå, men fisken ..?

I det samme kapittel 9, kaller Bjartur ørreten som ungdommene har fisket for udyr, det er helt fjernt for meg hva han kan mene med det.

P.S. Inntil Marit kom med forklaringen, da ble det hele forståelig. Han har forakt til overs for ørreten, fordi han forakter de som fisker den.

God helg til deg også.