Litteratur og krim
Joël Dicker er en ung sveitsisk forfatter (1985). "Sannheten om Harry Quebert-saken" ble en bestselger i Frankrike da den ble utgitt i fjor, med nesten en million solgte eksemplarer.
Boken handler om suksessforfatteren Marcus Goldman som oppsøker sin mentor Harry Quebert for å få hjelp med sin håpløse skrivesperre. Etter hvert blir liket av en ung jente funnet nedgravd på eiendommen til Harry, som dermed blir arrestert og tiltalt for mord. Ut fra dette spinnes en spennende og svært velskrevet kriminalfortelling som samtidig er en glimrende beskrivelse av et amerikansk småbymiljø. Det som gjør dette litt spesielt er at dette amerikanske småbymiljøet blir beskrevet av en ung sveitsisk forfatter. Og han beskriver det mer typisk amerikansk enn kanskje amerikanerne selv makter. Av og til blir beskrivelsene nærmest parodiske - lunsjene på den amerikanske dineren med sin kaffe, omeletter og lønnesirup - den overambisiøse moren som så gjerne vil gifte bort datteren til den nylig innflyttede forfatteren fra New York - den talentløse ektemannen hennes - den lokale politistyrken....
Språket, personene i boken og utviklingen av intrigen får meg ofte til å tenke på John Irving. Handlingen foregår i New Hampshire, det er strand og kyst, et stort persongalleri, Irving har sine bjørner, Dicker skriver om måker. Irving skriver om bryting, Dicker om boksing. Jeg tror ganske sikkert Dicker kjenner sin Irving, og at noe av dette er en tribute til ham.
Boken er svært rik på detaljer, småbymiljøet er godt beskrevet, den har mange spennende hopp i tid uten at det blir forvirrende, og en spennende intrige med en elegant og overraskende vri på oppklaringen.
Flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok