Denne boken er egentlig ikke utgitt på normalt vis. Jeg har les en papirvariant av den som forfatteren gav ut selv og jeg har lest en elektronisk variant. Jeg presenterte endog boken for Gyldendal etter samtale med forlagets eier, men de mente den var for smal for et generelt publikum.
Jeg mener tvert om. En annen leser har kommentert at boken er en "studie i kvasivitenskap". Dette er forsåvidt riktig. Boken omhandler en rekke temaer som forfatteren ikke har standard akademisk utdannelse innenfor, men går i dybden på et område (metall) der forfatteren faktisk virkelig er ekspert og har hatt en lang karriære i Hydro.
Bokens inneholder en masse interessant informasjon som jeg forstår virker provoserende og skremmende på en del etablerte forskere og fagpersoner innen historie fordi det snur opp ned på etablerte teorier. Som fagperson på et annet område minner jeg om at denne holding går imot selve grunnlaget i vitenskapen. Raddum løfter frem en del meget interessante fakta både i arkeologiske funn, tekst og bilder. Tilsammen gir dette grunnlag for å stille spørsmål ved og gi ny innsikt i vår historie. Jeg tror ikke Raddum har 100% rett, og det er også umulig. Han rører ved vår tidlige historie og får derfor de samme reaksjoner som Thor Heyerdahl fikk.
Boken er en gave til de historisk interesserte, og de som forstår hva slags skatter som ligger her i stedet for å gå rett i forsvarsposisjon. Bruk den vitenskapelige metode selv. Se på fakta. Sjekk kildene. Bli opplyst.
Håper virkelig denne boken blir gjennomarbeidet skikkelig og utgitt på et ordentlig forlag. Den er en øyeåpner.
Viser 3 svar.
Men hva handler boken om - bortsett fra metaller?
Ble bare nysgjerrig... :-)
Beklager noe sent svar. Jeg er ikke inne her ofte.
Forfatteren er ekspert på fremstilling og behandling av metall, og kan derfor kjenne igjen eksakte detaljer ved de anlegg for jernutvinning som er funnet i Norge. Det er tusenvis av de, med en topp fra år null til ca 400 (som faller sammen med Romerrikets fall). Fremstillingsprosessene kan spores bakover og binder norske områder på en tett måte inn i Europeisk og Asiatisk historie, på en beslektet måte som det Heyerdahl gjorde i sin bok om Odin.
Kortversjon: var 1 stor kunde for det enorme volum det var snakk om den gangen: Romerne. Romernes hadde i århundrer sin flåtebase i York, som er en kjapp dagsseilas fra norskekysten. Det er funnet en masse romerske funn i Norge, men standard tolkning er at dette er stjålet, vunnet i kamp eller kjøpt fra Romerrikets offisielle nordgrense i Tyskland. Forfatteren påviser noe annet. Eksempelvis er mye av utstyret funnet i graver som i form og innhold rett og slett er romerske soldatgraver. De gjorde alt "etter boka", så for den som vet hva man skal se etter er det egentlig ingen tvil.
Boka ser også mye på historiske nedtegnelser i Europeiske og Asiatiske kilder, som binder disse områder sammen. Blant annet har romerske keisere besøkt "Thule" som i lengde og breddegrad sammenfaller med Trøndelag. Fønikerne reiste for øvrig helt til iskanten og handlet med samene. Dette er omtalt og nedtegnet i europeiske kilder.
Norske historikere blir provosert. De tror visst at vi grodde opp av bakken etter hvert som isen trakk seg tilbake. Sannheten er tapt i myter og fortidens slør, men Gihle Raddum er trolig nærmere den enn mange standard historikere. Det er mye krutt i dette stoffet.
Les boken. :-)
Boken er visst "egentlig ikke utgitt" nei.
Ligger manuset nedlastbart noe sted?
Utsnitt, sammendrag?