Bokelskere.no

Vil bare si meg enig i siste taler. Denne romanen er forut for sin tid. Den er et språklig mesterverk. Den skildrer på en genuin måte en ung manns brytning mellom sin egen usikkerhet og årvåkne refleksjon. Den perfekte dannelsesroman. Trist at man dømte den for sin frivole holdning til ungdommens lyster. Trist at man ikke leser den som seriøs litteratur, men kun er opptatt av bokas erotiske skildringer.

Meget enig.

Det som er fint med denne i forhold til for eksempel den neste beslaglagte boken, "Uten en tråd", er at den ikke skildrer seksualitet som noe oppsiktvekkende, eller som et stort budskap, men fletter det inn som en naturlig del av boken.

Det skal også sies at det omstridte sex-snakket tar minimalt plass i boken. Den handler om så utrolig mye mer!

Ask Burlefot er en av mine favoritt karakterer i litteraturen. Fantastisk innsikt i et menneske!

Så enig , så enig.

Enig med Jan jeg også.
Jeg synes forresten at Lasso rundt fru Luna er hakket bedre enn 'rubinen'.

Det mest spennende med Mykle er hvor drivende godt han skriver, og likevel ikke maktet å skrive gode bøker. Har lest alt om Ask Burlefot + Rubicon, og kan ikke si annet enn at det var ufattelig uinteressant og kjedelig.

Så forskjellige oppfatninger går det selvfølgelig an å ha.
Jeg lurer bare på hva du synes er så uinteressant og kjedelig med bøkene om Ask Burlefot. Er det handling, personskildring, temaer og/eller andre ting/forhold?
For meg er ett av kriteriene for at en bok skal vekke interesse og være lesverdig at den er godt skrevet.

Ja, jeg lurer også på hvorfor de som ikke liker den ikke gjør det. Det er greit å mislike den, men jeg er bare nyskjerrig på hvorfor.

Personlig elsket jeg både denne og Lasso rundt fru Luna fordi skildringene av både Ask og menneskene han treffer er så humane og gode. Her får jeg den største sympatier for dem alle, samtidig er Asks usikkerhet tidvis svært humoristisk skildret.

Mykles litterære språk er absolutt ypperlig, og persongalleriet skildret med den største psykologiske innsikt. Samme det om det ikke skjer så altfor mye i bøkene hans, det er ikke handlingen som er det viktige: det er personene hans.