Bokelskere.no

Kjell Westøs bøker har jeg lest med stor glede. Og etter at vi fellesleste Ukjent soldat, ble jeg enda mer fascinert av dette nabofolket vårt, som har vært gjennom så mange prøvelser i nyere tid. Jeg har derfor lest de to første i Linnas "Nordstjernetrilogi" og blitt ytterligere fascinert. Og så kommer altså Kim Leine på banen med mer finsk. Klart jeg må lese Avgrunnen - men ikke sånn på øyeblikket.
Telemarksavisa hadde et intervju med Leine her om dagen (Seljording, må vite!) i kjølvannet av mestermøtet på Litteraturhuset. Men en uttalelse om at menn i sin alminnelighet drømmer om å utøve vold, klarte jeg ikke helt å fordøye. Får håpe det bare var en tabloidisering av hva han egentlig sa.

Men en uttalelse om at menn i sin alminnelighet drømmer om å utøve vold, klarte jeg ikke helt å fordøye. Får håpe det bare var en tabloidisering av hva han egentlig sa.

Bra at du tok dette forbeholdet, for sitatet er nettopp en tabloidisering av hva Kim Leine, og også Kjell Westö, sa. Det begynner å bli en stund siden møtet, så jeg husker ikke eksakt hva de sa, men innholdet i det. Etter å ha snakket mye om krigens gru, kom de inn på at krig også kan ha en positiv side. At det for mange, og kanskje spesielt unge menn, oppleves meningsfylt å kjempe for sitt land og for sine verdier, om nødvendig med våpen. Dette er vel kjent fra uttalelser fra norske motstandsmenn- og kvinner fra 2. verdenskrig. Mange har beskrevet krigsårene som sterke og meningsfulle. «At menn i sin alminnelighet drømmer om å utøve vold», må stå for Telemarksavisas regning.

Linnas Nordstjernetrilogi har jeg på svensk. Har notert de norske utgavene på ønskelisten. Enig med deg i at dette er interessant stoff. I første omgang vil jeg lese Westös Svik 1938 og Leines Profetene i evighetsfjorden.

Avgrunnen får komme etter hvert. En artighet – Avgrunnen på norsk (som Leine selv har skrevet/oversatt) er mange sider, tror han sa tre-fire kapitler, lengre enn den danske Afgrunden. Dette forklarte forfatteren med at norsk er hans følelsesspråk, morsmålet, og dermed fløt pennen lettere på norsk enn på dansk.

Takk for oppklaringen! Jeg så også Leines uttalelse referert, og grøsset undrende!