Boka har blitt beskrevet som krim og det forundrer meg virkelig. Dette er rent drama, med et snev av ubehag.
Vi følger den unge Agga som er bygdas nysgjerrigper og sladrehank. Hun følger nøye med da hennes unge tante kommer hjem til Island fra Amerika som enke. Det er etterkrigstid og de preges av mat- og varemangel.
Jeg leste denne boka i forbindelse med en lesesirkel. De andre damene synes den var ganske fin. De begrunnet det med at de likte at den var langsom og at de kunne kjenne igjen personer fra sitt liv i flere av karakterene. Det var interessant å høre, for jeg syntes det var kjedelig at den var så langsom.
Sist sett
