Bokelskere.no

Ingen seksere fra meg i mai heller, men hele tre knallsterke femmere:

Pastoralia av George Saunders. Novellesamling. Uten tvil den beste av de tre bøkene jeg har lest av forfatteren.

Suvrivor av av Chuck Palahniuk. En skikkelig utrolig positiv overraskelse! Det eneste jeg visste om forfatteren fra før, er at han har skrevet Fight Club (som jeg verken har sett eller lest, selv om jeg har filmen stående). Har allerede kastet meg over den nyeste boka hans, novellesamlingen Make Something Up – Stories You Can't Unread!

Afgrunden av Kim Leine. Nok en fantastisk roman fra ham! Bøkene hans er aldri lystig lesning, men han skriver ufattelig godt.
Jeg ser at den har fått svært varierende omtaler, men etter min mening er Afgrunden helt på høyde med Profeterne i Evighedsfjorden, som han fikk Nordisk råds litteraturpris for i 2013.

God sommer til alle!

Nå har jeg lest litt om Kim Leine på nettet, og han ser ut til å være en interessant forfatter. Jeg fikk en Knausgård-følelse, er det noe i det? Kanskje fordi han ser ut til å utforske det folk helst ikke vil snakke om, og så går han ut av skrivestua og henter ungene i barnehagen klokka 4.

Det ser ut som du bidrar til å skaffe Kim Leine flere lesere i Norge. En til her.

Så bra, Karen!

Ja, jeg synes som du sikkert har skjønt, at han er en utrolig spennende forfatter. Det med Knausgård kan jeg egentlig ikke svare deg på (jeg har bare lest de to første bøkene hans, Ute av verden og En tid for alt) utover at også Leine absolutt utforsker det folk helst ikke vil snakke om. Som jeg skrev i det opprinnelige innlegget mitt, er ikke bøkene hans akkurat lystig lesing, men han skriver ufattelig godt – og som du så riktig påpeker – om interessante og vonde temaer.

Profetene ... var et mirakel av ei bok. Jeg skal nok lese Avgrunnen også med tid og stunder.

Ja, så var det hun som likevel ikke klarer å holde seg borte....
Onsdag 3. juni hadde jeg den glede å høre Kjell Westö og Kim Leine i samtale om sine forfatterskap på Litteraturhuset i Oslo. De to snakket med en sånn kunnskap og seriøsitet, humor og selvironi om sine arbeidsmetoder og bøker. Et utsøkt og interessant mestermøte. Ga absolutt lyst til å lese mer av disse to prisvinnende forfatterne.

Profetene i evighetsfjorden står høyt på min ønskeliste. Avgrunnen av Kim Leine og Svik 1938 av Kjell Westö likeså.

Kjell Westøs bøker har jeg lest med stor glede. Og etter at vi fellesleste Ukjent soldat, ble jeg enda mer fascinert av dette nabofolket vårt, som har vært gjennom så mange prøvelser i nyere tid. Jeg har derfor lest de to første i Linnas "Nordstjernetrilogi" og blitt ytterligere fascinert. Og så kommer altså Kim Leine på banen med mer finsk. Klart jeg må lese Avgrunnen - men ikke sånn på øyeblikket.
Telemarksavisa hadde et intervju med Leine her om dagen (Seljording, må vite!) i kjølvannet av mestermøtet på Litteraturhuset. Men en uttalelse om at menn i sin alminnelighet drømmer om å utøve vold, klarte jeg ikke helt å fordøye. Får håpe det bare var en tabloidisering av hva han egentlig sa.

Men en uttalelse om at menn i sin alminnelighet drømmer om å utøve vold, klarte jeg ikke helt å fordøye. Får håpe det bare var en tabloidisering av hva han egentlig sa.

Bra at du tok dette forbeholdet, for sitatet er nettopp en tabloidisering av hva Kim Leine, og også Kjell Westö, sa. Det begynner å bli en stund siden møtet, så jeg husker ikke eksakt hva de sa, men innholdet i det. Etter å ha snakket mye om krigens gru, kom de inn på at krig også kan ha en positiv side. At det for mange, og kanskje spesielt unge menn, oppleves meningsfylt å kjempe for sitt land og for sine verdier, om nødvendig med våpen. Dette er vel kjent fra uttalelser fra norske motstandsmenn- og kvinner fra 2. verdenskrig. Mange har beskrevet krigsårene som sterke og meningsfulle. «At menn i sin alminnelighet drømmer om å utøve vold», må stå for Telemarksavisas regning.

Linnas Nordstjernetrilogi har jeg på svensk. Har notert de norske utgavene på ønskelisten. Enig med deg i at dette er interessant stoff. I første omgang vil jeg lese Westös Svik 1938 og Leines Profetene i evighetsfjorden.

Avgrunnen får komme etter hvert. En artighet – Avgrunnen på norsk (som Leine selv har skrevet/oversatt) er mange sider, tror han sa tre-fire kapitler, lengre enn den danske Afgrunden. Dette forklarte forfatteren med at norsk er hans følelsesspråk, morsmålet, og dermed fløt pennen lettere på norsk enn på dansk.

Takk for oppklaringen! Jeg så også Leines uttalelse referert, og grøsset undrende!

Jeg ble umiddelbart bergtatt av språket til Kim Leine.

Kim Leine kommer jeg nok til å prøve meg på en dag. Jeg lærer stadig noen nye forfatternavn av deg :)

En riktig god sommer til deg også!

Jeg har lest fire av de fem bøkene han har utgitt foreløpig. De er dels veldig forskjellige, men jeg likte alle sammen :-)

Jeg er ikke sikker på om jeg har lyst til å lese sjølbiografien. Høres ganske frastøtende ut, synes jeg.

Ja, det er en veldig sterk bok, ingen tvil om det. Selv leser jeg så å si aldri biografier, men denne erindringsromanen ble jeg nysgjerrig på. Det var mitt første møte med Leine, og som du skjønner ga den tross alt mersmak. Hadde stort utbytte av den, og føler vel at den ga meg en større forståelse av Leine og romanene hans. Så jeg vil faktisk anbefale deg å gi den en sjanse :-)

Jeg forstår nå hva du mener i forhold til Leine og språket. Lastet ned en prøve på "Profetene i Evighetsfjorden", riktignok på svensk, men jeg liker det svenske språket. Den lastes nok ned i sin fulle helhet til 49,-

Den kan jeg sende deg i morgen, pocketutgave. Jeg har lest den og skal ikke lese den igjen. den ligger i gi-bort-hylla mi. :)

Jeg lastet den ned med en gang, ellers hjertelig takk :)