Bokelskere.no

Jeg leser og leser og blir mer og mer overveldet av handling, person- og miljøskildring og skrivestil/språk i denne romanen.Jeg er allerede kommet så langt at Bjartur i Sumarhús uttaler:

"Jeg er nå en gang bedre til å snakke om lammeslekten enn om menneskeslekten, gode madam,"

Noen som er kommet like langt eller lenger?

Jeg tar et par gode sitater til:

"Denne gamle mannen, som hadde mistet de fleste av barna sine på en temmelig nytteløs måte og blitt skuffet over det eneste storverket som han hadde viet en oppriktig interesse, kornmøllen, han var hverken blitt tverr i tankegangen eller ondskapsfull overfor forsynet, slik mange ville vært tilbøyelige til, nei, han tok alt som skjedde ham med en ro som grenset til filosofi, og en blid underdanighet som grenset til gudsfrykt." (kap. 10)

" - Gi deg, nå, Ólafur, sa Bjartur. - La ikke en levende sjel høre at du tar dette for god fisk. Man skal passe seg for å tro på det man leser i bøkene. Jeg ser aldri på bøker som sannheter, og minst av alt på Bibelen, for det er ingen som kan holde rede på det som står i bøkene. De kan lyve alt de bare vil, i alle fall til dem som aldri har vært på stedene. Hvis det for eksempel er riktig at tiden går baklengs, selv om det bare var for én og én dag, kunne det ende med at påsken falt ved juletider." (kap. 10)

Fornøyelig! :-))