Blod, gørr og batterisyre
En ung, vakker kvinne blir kidnappet på vei hjem fra et restaurantbesøk i sitt eget nabolag. Gjerningsmannen behandler henne svært brutalt, og tvinger henne med til et nedlagt lagerlokale, der han plasserer henne i et bur. Et bur som er så lite at hun blir sittende i en forvridd og smertefull stilling uten å kunne bevege seg. Han sier aldri noe til henne, svarer ikke på spørsmålene hennes - unntatt det ene - hvorfor hun er der? Svaret er at det er fordi han skal se henne dø.
Slik starter denne heidundrende thrilleren, der vi møter en etterforskertrio noe utenom det vanlige - Camille er sjefen, en liten hissigpropp på bare 145 cm, Louis er en søkkrik, kultivert, svært velkledd og belest gentleman, og Armand, hans rake motsetning, en uflidd og sykelig gjerrig mann. En sammensetning som fører til en god dose humor midt oppe i all råskapen.
(Et lite innsmett her : Fred Vargas, fransk hun også, sine krimbøker har en liknende oppbygging med etterforsker Jean-Baptiste Adamsberger og hans undersåtter, en mildt sagt broket forsamling det også - i oktober skrev jeg en liten epistel om Vargas sine bøker, bøker jeg anbefaler på det varmeste!)
Og råskap er det mye av, det er blod, gørr og batterisyre så det holder. I første del av boka har forfatteren en aldeles grøssende god sekvens om hvordan rotter blir opphisset av menneskeblod, og i del to begynner man å undres på om forfatteren har kommet i en liknende blodrus? Men alle grusomhetene til tross - dette er så drivende godt skrevet - så utrolig spennende lagt opp - så finurlig vridd - at denne leseren gir seg fullstendig over! Og så er det slutten, da - den er jo aldeles feil - men allikevel så aldeles riktig - les!, så skjønner du hva jeg mener.
Flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok
Sist sett
