Først og fremst er jeg svært imponert over Wassmos poetiske språk, bruken av metaforer og symboler. Det gir et vakkert og rikt språk og gjør at jeg ser alt så levende for meg. Ta for eksempel denne setningen; "Men Ingrid sto som et dødt tre i gangen og erklærte at hun skulle reise hjem". Dette gjelder forsåvidt alle de tre bøkene, men slik vi i denne siste får tilgang til Toras tanker og følelsesliv, det psykologiske perspektivet, er nesten skremmende. Her har vel også ting nådd sitt høydepunkt for den stakkars jenta. Dette at hun svever mellom drøm og virkelighet, uten at hun egentlig klarer å skille mellom disse to. At hun plutselig er i sin tantes kropp, hører stemmer, ser ting som ikke er virkelig. Dette bidro til at jeg synes denne siste boka også var den desidert tyngste å lese. Allerede da det kom for en dag at Tora blir misbrukt av stefaren sin, holdt jeg nærmest pusten i håp om at hun skulle betro seg til noen! Det er så mye skam og fortielse, og jeg kan nærmest føle denne tunge sekken hun bærer rundt på. Avsløringen kommer jo heller ikke før i siste bok, men også da skal det ties om. Kjenner jeg nesten er litt bitter for at dette ikke ble "allment kjent", men det tyder vel også på at det er en god bok, da den virkelig satte følelsene i sving hos meg. Jeg ønsket så sterkt at Tora til slutt skulle gi slipp på denne skammen, skyldfølelsen, og at alle fikk vite hvilke grusomme ting denne Henrik hadde gjort. Kanskje moren hennes da endelig hadde sendt han på dør?! Slutten ble derfor ikke slik jeg hadde forventet, uten at det er en dårlig ting. Modig av forfatteren å ikke gjøre det leseren forventer. Fikk dog ikke helt tak på hva som egentlig skjer her. Dør Tora eller er dette bare enda en av drømmene hennes?
Uansett en meget sterk og velskrevet trilogi, men også noe av det tyngre jeg har lest, med tanke på tematikk og språk. Jeg ble "frarådet" å lese disse av norsklæreren min til særemne i 10. klasse, og jeg skjønner nå hvorfor. Dette er tung lesing, og man bør nok ha litt "erfaring" før en tar fatt på disse. Stemningen ligger som et mørkt og tungt slør over disse tre bøkene.
