Jeg prøvde å lese denne boka da den kom ut, men jeg ble så irritert at jeg hadde mest lyst til å kaste boka i søpla. Det kunne jeg ikke, siden den tilhørte biblioteket. Jeg innså etterhvert at det ikke var boka det var noe feil med, men tidspunktet jeg først leste den på. Noen bøker krever rett timing og humør, og på andre forsøk så stemte det. Boka handler om Ester, som er besatt av kunstneren Hugo, og tanken på at de to hører sammen. Ester er en hyper-intellektuell kvinne, men når det kommer til kjærligheten er hun like idiot som alle andre. Hun setter hele livet sitt på pause mens hun venter på at Hugo skal gjengjelde hennes kjærlighet. Noe som er ganske innlysende at aldri kommer til å skje. Fantastiske formuleringer om håp og ulykkelig forelskelse.
Viser 2 svar.
Eg har same følelse som du først hadde akkurat no,,, blir berre irritert og er den norske omsettinga dårleg eller er det eg som ikkje skjøner måten ho skriv på?
Hmm! Jeg syntes nok først at boka var pretensiøs og med et språk som ikke var noe for meg. Men etter at jeg kom meg gjennom de første sidene på andre forsøk var jeg helt frelst. Merkelig opplevelse egentlig! Oversettelsen reagerte jeg ikke på. Hadde vært gøy å høre om du kommer deg gjennom boka og eventuelt hva du da synes om den :)
Sist sett
