Bokelskere.no

"Leas sønner" (1 og 2) av Ralph Giordano forteller i hovedsak om jødinnen Lea, hennes ariske mann Alf og deres "halv"-jødiske barn. Det starter med tilbakeblikk et par generasjoner. Det gjorde det litt tungt å komme igang, men det ble veldig interessant lesing etterhvert. Og forhistorien fulgte jo familien i stor grad framover.
Leas sønner er født like før 1925 og er faktisk barn da Nürnbergforordningene kommer allerede i 1933. Restriksjonene for jødene allerede da var starten på problemene for familien.
Vi får en inngående skildring av hvordan familien stadig sterkere får føle dette på kroppen bla gjennom grusom tortur, og det blir stadig vanskeligere for denne blandede familien å holde sammen. Det blir konflikter som virker uløselige innad i familien.
Familien møter tyskere som er villige til å ofre mye - også livet - for å hjelpe dem. Men i stor grad ser familien på de fleste som "tyskere". Hvem har latt seg lokke av nazistenes ideologi? I mange tilfeller er det vanskelig å føle seg trygg. Det føles riktig at det fremheves at det var mange tyskere som ikke var nazi-vennlige.
Det er en grufull skjebne familien får i krigens siste dager, men det er lyspunkt...
Det mest interessante i "Leas sønner" er kanskje sønnens Romans skriverier under krigen og hans refleksjoner ETTER krigen. Han grubler mye over GJENGJELDELSE kontra FORSONING i forhold til den vanlige tysker. Dette må ha vært et nesten uutholdelig spørsmål for mange av de som overlevde krigens verste grusomhet.
Roman fikk store kvaler angående dette i forhold til noen av nazistene som hadde utført grusomme handlinger mot hans egen familie. Dette var nesten ikke til å mestre!
Og hva med tyskere som ikke var direkte nazi-vennlige, men som "bare så på"??
Familien har lite jødiske tradisjoner. Roman får store anfektelser i forhold til sin gudstro. Var Gud allmektig- kjærlighetens Gud? Var det gitt MENNESKET SELV å avgjøre å gjøre det onde eller la være? I såfall, var Gud da bare ansvarlig for det gode som skjedde, mens mennesket selv var ansvarlig for det vonde de gjorde? Hva med den allmektige, kjærlige Gud da?
Jeg gav bøkene en femmer, for det er en inngående og sansynligvis realistisk historie vi får her. Det var ganske spesielt å lese bøkene i disse Mai-dagene da vi markerer at det er 70 år siden 2. verdenskrig sluttet, med all den ettertanke det nok har ført til for mange. Boken burde leses av mange i den oppvoksende slekt.
Boken har minus-sider etter mitt syn. Den var litt tung å komme i gang med, men den ble raskt mere aktuell og interessant. Innholdet varierer veldig mye i kvalitet etter mitt syn. Teksten var ganske omstendig og tung til sine tider. Skyldes det forfatter eller oversetter? Det var også masse geografiske detaljej som føltes noe unødvendige.
Det er sikkert ikke mange norske lesere som sitter med detaljkunnskaper om tyske byer og gatenavn/distrikter der. Det var også endel gjentakelser, men OK....
Men min kritikk her tilsier at bøkene kunne vært noe forkortet.
MEN BØKENE ANBEFALES!

Leste denne boka/bøkene for mange år siden, de var kanskje en av de første av holocaust-litteraturen for min del. Likte dem godt, og nå fikk jeg en påminnelse om hvorfor. Takk.

Hei.
Koselig med tilbakemelding.
Kom på: Har du lest "Bokelskere"? Eller "Gutten i den stripete pysjamasen"? Eller "Saras nøkkel"? Eller "Den blå sykklen" av Regine Deforges. (Alle omhandler 2. verdenskrig.)
De to første har jo historie fra Tyskland. De to siste er utrolig interessante med tanke på hvordan den franske regjering og det franske folk gikk tyskerne til hende. NIFST!
Dette blir i STRERK kontrast til den fantastiske motstand de fleste nordmenn gjorde.
Hilsen Mari.

Takk for lesetips. Jeg har sett "Gutten i . . " som film, men ellers har jeg ikke lest noen av de du nevner. Gledet meg til å lese "Den blå sykkelen" for mange år siden, sto i venteliste på biblioteket, men ble bare sur fordi jeg oppfattet den som et plagiat av "Tatt av vinden" og orket ikke lese mer. Som du sier, er den franske krigshistorien spennende. Jeg likte filmen "Inglourious Basterds", som spøker litt med krigshistorien i Frankrike, og snur litt opp ned på historiens gang, ellers kommer jeg ikke på så mange titler her og nå. Samtidig som filmen har en seriøs undertone som kanskje kan sammenliknes litt med Charles Chaplins "Diktatoren". Jeg har i grunnen lest mye Holocaust-litteratur skrevet av overlevende, sett mange filmer, både drama og dokumentarer, og har sikkert lest flere romaner enn jeg kommer på i kveld. Det er mange bokelskere som liker "Den usynlige broen" av Julie Orringer. Den er vel basert på en sann historie, delvis fra Budapest og delvis fra Paris.

Takk for lesetips, får jeg også si. Jeg er desverre lite inne på bokelskere etter at de la om siden for noen år siden.
"Den usynlige broen" må prøves....
Jeg har også lest masse krigslitteratur. Jeg leste "Gutten i den..." først, den gjorde et sterkt inntrykk. Jeg så filmen etterpå. Det ble et antiklimaks. Jeg synes ikke filmen var spesielt god, men årsaken var vel at boka satt i bakhodet, jeg visste jo hva som skulle skje.
"Den blå sykkelen": Ja, Deforges ble vel dømt for plagiat. Men da jeg leste de 3 bøkene som helt ung, var det franskmennenes skuffende oppførsel/krigshistorie som fasinerte meg. Da hadde jeg allerede lest masse om den stolte krigshistoria til nordmenn.