Bokelskere.no

Jeg sier det viktigste med en gang: Seks dager i april er en bra bok!

For meg som i utgangspunktet kan tenke at 2. verdenskrig er et kjedelig tema, var det en interessant opplevelse å lese romanen Seks dager i april. Altså, jeg vet at det er viktig å snakke om krigen fortsatt, og det er ekstremt viktig å huske på hva som faktisk skjedde for bare 70 år siden. Men det vekker ofte kjedsomheten i meg når det snakkes om. Jeg tror det delvis handler om måten historien blir fortalt på. Det er det samme hele tiden. Den samme vinklingen. Seks dager i april er annerledes.

Det er en spennende historie basert på virkelige hendelser, som fortelles gjennom tre ulike stemmer. Dette gir nye perspektiver og bidrar til å samle fortellingen. Jeg liker at historien også fortelles fra en tysk soldats perspektiv. Jeg blir litt lei av de norske helte-historiene man vanligvis hører. Videre gir romanen et blikk på krigshandlingene gjennom et barns øyne. Tenk så viktig! Tenk så oppskakende og skjellsettende for et barn å måtte flykte, se foreldrene sine redde, og oppleve en så stor uvisshet!

Under markeringene av at det 70 år siden krigens slutt var det mange som reagerte på at krigshandlingene i Nord- Norge ikke ble gitt mer spalteplass og oppmerksomhet. Jeg er enig i det, og jeg er glad for at Seks dager i april omhandler noe av det som skjedde nordpå. Boka gir en unik skildring av det å oppleve krigshandlingene på kroppen. Dette oppleves relevant for meg både fordi det minner meg om hvor kort tid det er siden dette faktisk hendte i Norge, og fordi det får meg til å tenke over hvordan mennesker som opplever krig i vår samtid må ha det. Boka fungerer som en påminner for meg. Hvor heldig jeg er og hvilke verdier jeg ønsker å ha som menneske. Tegn på en bra roman, spør du meg!

Jeg er også imponert over skildringene i boka, spesielt naturskildringene. Det er også et pluss at forfatteren klarer å skrive spennende om krigsskip og teknikaliteter ved krigshandlingene. Her faller jeg stort sett av lasset – men det fungerte i Seks dager i april. Jeg opplever boka generelt som lettlest, med et flytende godt språk, og som sagt; fengende. Les den!

Hei Kristine.
Jeg synes at du traff spikeren på hodet.
Som ex-tysk (født 1944, norsk statsborger siden 1982) smilte jeg innerst inne når jeg hørte nordmenn snakke om hvor forferdelig det var under krigen. Sammenlignet med de lidelsene i Tyskland, som jeg fikk fortalt om eller har sett selv, var det ja som ingenting å regne.
Men Stein Arne Nistad sin bok lærte meg masse nytt om perspektiv og opplevelse. Og jeg elsker hans varme og nærhet til naturen.
Det har forandret min innstilling.