Bokelskere.no

“At the age of thirteen, Theo was still undecided about his future. One day he dreamed of being a famous trial lawyer, one who handled the biggest cases and never lost before juries. The next day he dreamed of being a great judge, noted for his wisdom and fairness. He went back and forth, changing his mind daily.» Theodore Boone-Advokatspire

Med en far og en mor som begge er advokater og en onkel som også var advokat før han mistet æren og lisensen i en hendelse ingen i familien vil snakke om, er det ikke så rart at Theodore Boone drømmer om en fremtid i den juridiske verden. Helst i hjembyen Strattenburg. At den fremtiden ligger minst ti år frem i tid er frustrerende, men Theodore er ikke typen som henger med huet; når livet gir ham sitroner, lager han limonade.

Han gjør det på to måter: for det første prosederer han saker foran dyreretten, der man ikke trenger å være advokat, eller voksen; og for det andre gir han juridiske råd til jevnaldrende, f.eks. hvis økonomien til foreldrene dine skranter og banken truer med å kaste dere ut.

Eller hvis du har en slektning som sitter på informasjon som kan være avgjørende i en av de største drapssakene i Strattenburgs historie, men som samtidig er redd for å kontakte politiet på grunn av sin juridiske status.

Drapet som er sentrum i «Theodore Boone-advokatspire», skjer på Strattenburgs vestkant. Der blir førtiseks år gamle Myra Duffy brutalt drept i sitt eget hjem mens mannen, forretningsmannen Pete Duffy, spiller golf ikke langt fra huset.

Politiet og påtalemyndighetenes mistanker faller naturlig nok først på førtiniåringen. Mer enn noen andre, er det han som har mest å tjene på konas alt for tidlige død. Ekteskapet skrantet, det samme gjorde Pete Duffys forretninger.

Begge problemene er nå løst ved. Ikke bare står han fritt til å dyppe nebbet i havet etter fisk igjen, han er også nå én million rikere, takket være livsforsikringen til kona.
Duffy bedyrer selvsagt sin uskyld, og siden politiet ikke finner drapsvåpenet hviler mye av saken på indisier.

Men det er før en viss trettenåring som foretrekker å sitte på tilhørerbenken enn å renne rundt sammen med jevnaldrende, kommer på banen med et eksplosivt vitne som kan avgjøre saken.

«Theodore Boone» er ikke en spenningsfylt pageturner. Den er heller ikke en Harry Potter for en ny generasjon, slik Grisham skal ha sagt halvt i spøk at han ønsker den skal bli. Den er derimot nok et medrivende eksempel på Grisham utsøkte og mesterlige evne til å fortelle en historie. Forfatterens evne til å kjapt gi leserne karakterer de kan bry seg om og heie frem, er like uovertruffent her som i hans bøker for voksne.

Samtidig skulle jeg ønske at plottet hadde vært noe strammere, spenningen mer drivende og slutten mer trøkkfylt. Jeg tror det ville løftet boka fra en sterk firer til en femmer.

Vel, vi får se om neste bok i serien tar den utfordringen.

Anbefales med forbehold.