Bokelskere.no

Siden den tredje boken (Maddaddam) har kommet ut måtte jeg kaste meg rundt å lese denne, og det angrer jeg ikke på. Atwood skriver godt og maler et troverdig bilde av en mulig fremtid.

I boken følger vi Snømann som vi skjønner befinner seg i vår verden, etter den store katastrofen har inntruffet, den som tar liv av menneskeheten. Snømann lever ensom som menneske, men sammen med Crakere som er menneskelignende skapninger. Disse er fremstilt, splicet som det herter. Når boken begynner følger vi Snømann sin interaksjon med Crakene og alle hans tankeflash til tiden før katastrofen, tiden med Oryx og Crake.

For hvem var Crake, skaperen av Crakene og hvorfor lagde han dem? Hvorfor er ikke Crake der for å ta vare på dem? Snømann/Jimmys liv rulles opp og gjennom hans erindringer får vi som lesere vite hva som har skjedd med Crake, med verden og med Oryx. Vi får ta del i Jimmys sorg for menneske han har mistet, ensomheten han føler og skrekken over å leve i en ny og forandret verden.

Jeg likte boken veldig godt og gleder meg til å lese oppfølgeren Flommens år. Atwoods skarpe kritikk av vårt bruk og kast samfunn, vår vilje til å leke med kloining og genmanipulering tas til nye høyder. I boken finnes det mange sammenblandinger av dyrearter som blant annet en vandrende kyllingklubb uten hode som kun trenger uker før den kan slaktes å spises. Verden Atwood maler viser liten nåde og større klasseskiller enn vår verden, men den er ikke for utrolig. Dessverre er den ikke for grusom, kynisk og egoistisk til at jeg kan tro den. Det er det som gjør boken så grøssende god, uten å være grøsser.

Jeg har lest den på engelsk så det er mulig noen av begrepene jeg bruker ikke er like som den norske versjonen.Men i følge anmeldelser skal oversettelse være god.

Les den hvis du liker god fortellerkunst og alternative fremtidige verdener.

Jeg opplever boken på samme måte som deg. Jeg synes den er tung å lese, men kan ikke gi den opp heller. Den har svært interessante tema, og veldig skremmende på mange måter. Jeg vet ikke hva terningskast jeg kommer til å gi den til slutt (er kommet halvveis - håper den tar seg opp).

Jeg leste ut Flommens år nettopp, og synes den var lettere enn Oryx og Crake, men begge er veldig gode. Og skremmende fordi det er så gjenkjenbart mye som står der… I morgen startet jeg på MaddAddam.:) Kos deg med Flommens år og Guds gartnere, et snedig folkeferd..

Bok nr 2 er mye enklere å lese og forstå enn den første. Likte bok nr 2, the year of the food best av de tre bøkene. Håper du fullfører og får noe godt ut av det til slutt. Jeg slet med første halvdel av første bok jeg også, det gikk trått og jeg slet med å skjønne. Tror jeg tenkte litt for mye for etterhvert som jeg bare godtok armt ikke alt gav mening dess bedre ble leseflyten og mye blir forklart i bok 2 =) så mitt råd er vel å lese mer og tenke mindre..

Hei, jeg har lest alle tre ferdig for lenge siden;)
Veldig bra bøker! Helt fantastiske egentlig.