Så vidt jeg ser har det de siste årene vært antihelten som står i sentrum i film og serier. Siden Sopranos-tidene har det oppstått en lang rekke: Breaking Bad, Game of Thrones, Boardwalk Empire, House of Cards. Blant filmer er det også mye. Jeg tror denne trenden kommer fra at mange har sett seg lei på den klassiske helten som kan beskrives med tre-fire ord, kanskje fordi det er kjedelig og for lengst oppbrukt, kanskje fordi det er urealistisk. De nevnte seriene har protagonister med både sympatiske og usympatiske trekk, som jeg anser som både mer interessant og troverdig.
Jeg tror tradisjonen for dette går mye lenger tilbake i litteraturen enn film, og at det er vanskeligere å få til å fungere på film. Her snakker jeg også om hovedpersoner som ikke er direkte usympatiske, men heller uattraktive eller feige.
Viser 1 svar.
Er enig når det gjelder TV. TV-serier, særlig de HBO, AMC og Showtime har laget i de siste 10-15 årene har gitt skribenter og skapere langt større rom til å utforske grumsete karakterer og miljøer. Men selv innenfor disse tyr jo forfatterne til et gammelt knep; å gjøre motstanderne, selv politiet, sjofle og lite sympatiske, slik at det blir enklere for seerne å heie på antihelten, se noe godt i ham eller henne som kan gi den det gjelder en håpefull karakterark.
Sist sett
