Bokelskere.no

Min oppfatning av boken aviker nok fra de fleste andre, det er kanskje fordi jeg kjenner til hvordan det er å vokse opp i så små forhold, og hvorfor det da blir så viktig å verne om hverandre. Det er noe som heter Å sko seg på andre sin ulykke, og det føler jeg at forfatteren gjør i denne boken. Den lille familien som ble hardest rammet, foreldrene til pyromanen og han selv er alle døde, og kunne derfor hverken bekrefte eller avkrefte innholdet i boken.
Forfatteren har bekreftet i et intervju at han har tatt seg friheter til å forandre på historien, og det føler jeg ikke er rett når man skal fortelle en sann hendelse.
Skjønner ikke heller helt hva som er så spesielt med å parallell kjøre disse to historiene, han sin egen oppvekst kontra "pyromanen" sin. Det å vokse opp i samme bygd er jo det eneste likhetstegnet, og hva så, skal man da kunne si at på tross av det så kan man ikke skylde på oppvekstvilkårene at den ene klarer seg bra , og den andre ikke?
Forfatteren som har vokst opp i bygda Finsland visste nok at "pyromanen" var skikkelig psykisk syk og derfor ble dømt til sikring på Eg sykehus i Kristiansand i stedet for fengselstraff. Det er også veldig rart at forfatteren spekulerer i hva som skjedde med den stakkars " gutten" i militæret. Det gjør at vi som lesere begynner å danne oss våre egne historier, som antakelig ikke har noen rot i virkelighet og kanskje ikke var relevant for det som skjedde i det hele tatt.
Akkurat denne samme følelsen sitter jeg igjen med nå de nå starter filminnspillingen i morgen, hva er hensikten? Jeg kan ikke se at intensjonen er noe annet enn bare å tjene penger!

Jeg ble ikke helt begeistret jeg heller. Noe var interessant, men det ble ikke helt den boka jeg hadde forventet meg. Syns pyromandelen av boka var mer interessant enn forfatterens liv. Syns at det var litt "unødvendig" at han brukte seg selv i boka selv om han var fra samme sted som tragediene skjedde.