Men hvorfor skrive at det er juks, og at du hadde "tatt" en som sa hen hadde lest en lydbok?
Viser 3 svar.
Hei Krira!
Mitt første innlegg satte jeg veldig på spissen når jeg skrev det, for å få frem poenget mitt. La meg forklare meg for deg, så du ikke tror jeg er ondskapsfull.
"Alle vet at å lytte til lydbøker er 'juks'" - Krira, vær så snill å legg merke til at jeg har skrevet ordet Juks med gåsetegn. Det gjorde jeg bevvist, for å vise at ordet Juks er en overdrivelse og ikke helt sant. La meg forklare mitt syn på lydbøker versus bøker:
Å lese en bok synes jeg er tyngre enn å lytte til en bok. Fordi når jeg leser er jeg mer aktiv i prosessen, men når jeg lytter er jeg litt latere. Det krever ikke like mye av MEG å lytte som å lese. Derfor skrev jeg å lytte er 'juks' fordi jeg føler jeg har fått med meg mye mer av en bok når jeg leser den.
La meg påpeke for deg at jeg også bruker lydbøker. Og at jeg ikke mener jeg er bedre enn deg eller noen andre. :-)
"En kan ikke si at en har lest en bok om en har hørt den nei. Da hadde jeg 'tatt deg' på det med en gang. Når det er sagt lytter jeg til lydbøker. Mange. Masse. I tillegg til å lese så klart. Det føles alltid bedre å lese en bok selv." - Da jeg skrev jeg hadde 'tatt deg' var også satt på spissen og er en overdrivelse, et språklig virkemiddel. I virkeligheten hadde jeg ikke fysisk eller psykisk ville tatt noen, jeg ville kanskje PÅPEKT at det er språklig feil å si LEST når en har LYTTET.
For alle dere jeg har provosert - det er jeg ikke lei for. Jeg er for yttringsfriheten.
Men for alle jeg har dypt fornærmet og fått seg til å føle mindreverdige fordi de lytter til lydbøker: til dere vil jeg virkelig si unnskyld. Jeg ser ikke ned på noen som lytter til bøker.
Jeg ønsker dere alle sammen en god helg.
Takk for svar. Jeg følgte meg overhodet ikke mindreverdig (men det er uvesentlig). For deg er det tyngre å lese bøker. For noen er det kanskje tyngre å lytte til bøker. Har lest flere her si at de mister konsentrasjonen og ikke får med seg lydbøker slik at de MÅ lese. Selv lytter jeg ofte til lydbøker på engelsk eller fransk (og av og til tysk). Lytter til norsk lydbok 1-3 ganger i året. Jeg opplever at jeg følger bedre med i handlingen med lydbok fordi jeg konsentrerer meg mer, eller på en annen måte enn med lesebok. Dessuten tilføyer en god oppleser en ytterligere dimensjon til litteraturopplevelsen. Men jeg kan ikke selv få meg til å hevde at det ene er tyngre enn det andre da det ser ut til å være individuelt for folk. Dessuten får jeg meg ikke til å hevde at den varianten som skulle kreve mest konsentrasjon (for noen er det som sagt lydbøker) er å anse som mer høyverdig og at den andre varianten er juks.
Men i alle dager... Det kommer da tydelig fram at Heidi ikke hevder at den ene varianten er tyngre enn den andre, eller at den ene varianten er mer høyverdig og den andre juks? Hun påpeker at det er "juks" å si til noen at en har lest en bok hvis man har hørt den og at hun personlig synes hun "jukser" litt når hun hører lydbok enn når hun leser en bok selv, men ikke at det faktisk er juks å høre på lydbok eller at det er mer høyverdig å lese en bok enn å høre den.