Jeg er enig med deg i ditt første avsnitt.
Til dine meningsmotstandere var den første replikken som falt meg på tungen: «Hvordan smakte påskelammet?» For oss (i betydningen vi som tilhører den vestlige kulturen) er østers en delikatesse; vi spiser disse dyrene levende. Skalldyr, hummer og krabbe, krafser på innsiden av kasserollen mens vi koker dem levende. Jeg finner ingen mening i at det skal være så grusomt å spise hunder og katter, og også hval, mens de fleste av oss med mer eller mindre god samvittighet gafler i oss lam, pattegriser, storfe, kylling, vilt, osv.
I resten av innlegget ditt mener jeg at du tar feil. Theodor Kittelsen stilte for mer enn hundre år siden det betimelige spørsmålet «Har dyrene sjel?», og han levnet ingen tvil om svaret. Min ringe erfaring med dyr (hunder og katt) har vist meg at de har innlevelsesevne (empati), evne til å lære og å vise omsorg. Vår kjærlige rottweiler lærte seg ganske raskt å behandle sin families medlemmer på ulikt vis. Aldri gikk den hunden så pent i bånd som når et lite barnebarn leide den! En imponerende innsikt og ansvarsfølelse!
Om man betrakter sine hunder og katter som familiemedlemmer, er vel "en definisjonsfråga" (for å si det med Hasse og Tage). Sikkert er det at de gir kjærlighet å glede. Som andre husdyr.
Viser 4 svar.
Regner med at du "sikter" til meg som en meningsmotstander, jeg må da få lov til å svare for meg selv, og svare at jeg ikke vet hvordan påskelammet smakte, spiste det ikke! Hvorfor er ikke relevant her, da hadde diskusjonen blitt en annen! Diskusjonen gikk i grunnen ut på måten dyrene blir behandlet og avlivet på, ikke om det er moralsk rett å spise kjøttet! Og, du kan vel ikke mene at det å koke en hund levende kan sammenlignes med å koke en krabbe?
Jeg må også få lov til å beklage ovenfor deg hvis jeg på noen måte har såret deg, det har aldri vært meningen! Følte bare for å få sagt det, for jeg føler at det er noe underliggende i innlegget ditt!
Nei, Mariann, jeg sikter ikke spesielt til deg. Du er ikke alene om å ha disse synspunktene.
Du har heller ikke såret meg. Jeg har prøvd å være så oppriktig jeg kan, og vet ikke hva du sikter til med «noe underliggende» i innlegget mitt.
Om det er riktig at hunder kokes levende, er det ubarmhjertig. Er det mer ubarmhjertig enn måten for eksempel franske gjess fores på, les mishandles for å skaffe oss gåselever. Dette er bare ett eksempel.
Det som provoserer meg, er en form for dobbeltmoral i disse spørsmålene. Noen dyr er «helligere» enn andre. Det som skjer i «andre kulturer» er verre enn det vi selv bedriver.
Og for ordens skyld – dette er ikke spesielt myntet på deg. Bare et forsøk på å avklare mine synspunkter.
Ok, men da har vi avklart dette. Jeg reagerte pga det du skriver i begynnelsen,"du støtter han i det første avsnittet, det avsnittet var jo et direkte svar til meg fra Mohammed, og akkurat det temaet om hvordan dyrene ble avlivet, det var det jo bare meg som hadde nevnt. De andre synspunktene i tråden går på om man kan kalle en hund for et familiemedlem eller ei, så det var derfor jeg følte at jeg var den du "siktet" til.
Fint med en oppklaring, ønsker deg en god natt, jeg tar kvelden nå;-)
OK og god natt. Akkurat disse nyansene har dessverre gått meg hus forbi.