Bokelskere.no

Jeg har lest et helt halvt år etter anbefaling av en arbeidskollega av mannen min. Hun var veldig betatt av boka - det ble desverre ikke jeg.

Først og fremst må det sies at boka er skrevet på en underholdende måte og at jeg synes det er flott at dette temaet belyses. Det jeg - som er fra Sveits og har personlig erfaring med assistet suizid i min egen familie- sliter med at et tema som kunne belyses på så mange, tankevekkende og dype måter blir til en litt for forutsigbart, overfladisk, "man vet at hun ikke får ham til slutt"- kjærlighetshistorie. Det som hadde vært interessant etter min personlige mening, nemlig hva som skjer med de familiemedlemmer eller venner som er med i prosessen og så etterlates, får ikke nok plass her. Jeg savnet dypden og innsikten i denne prosessen -fra å bestemme seg og til å kunne gjennomføre en slik suizid -og at det etter min mening ikke blir nevnt nok at dette kan være en lang og vanskelig affære. Boka kunne med andre ord kunne ha grepet sjansen og belyst hva hele denne prosessen egentlig innebar - beslutningen, samtalene med psykolgene, legene, familiens og venners del fra beslutningen til den endeljge suiziden, etc. Isteden får jeg følelsen at Moyes ikke tørr å gå hele veien her.

"Et helt halvt år" er underholdende i språket men feiler å leve opp til temaets dypde og alt det vanskelige, befriende og samtidig knusende denne prosessen innebærer.

Endelig noen som har noe vesentlig å si om denne boken. Det at en roman som behandler et så viktig og alvorlig emne såpass overfladiskt kan bli en bestselger og "verdenssensasjon" og til de grader hyllet og rost opp i skyene, finner jeg VELDIG skremmende! Skal skrive en egen omtale av den her på leseromtale-siden, men ville bare støtte innlegget ditt først.

Bra sagt! En bokomtale jeg gir høye tilrop til!