Maria Amelie skriver i utgangspunktet en viktig historie i "Ulovlig norsk", men for meg blir formidlingen litt kjedelig. Boka består av tre deler hvor den første, og lengste, delen består av innblikk i dagboken hennes, det er her jeg synes formidlingen blir kjedelig. I de to neste delene opplever jeg at skriver hun mer fritt, noe som også gjør det lettere for meg som leser å bli engasjert i det hun skriver.
Sist sett
