Bokelskere.no

Det er vel ikkje verre enn at vi i andre verdsdelar blir omtalt som europearar? Sjølv har eg ingen problemer med dette.

Når en snakker generelt om kontinentet Europa, så er det helt naturlig å si Europa, europeer, europeisk osv. Men i "Afrikaneren" skriver forfatteren om å stå "på Afrikas terskel", "afrikanske by" og at "I Afrika hersket en praktfull mangel på kroppslig bluferdighet.". Alt dette når erindringene primært stammer fra Nigeria på 1940-og-1950-tallet. Jeg synes også det er meningsløst når noen sier "min norske oppvekst", selv om Norge er langt mer homogent enn de fleste landene i Afrika.

Jeg er veldig enig i det du skriver her, det er veldig mange som omtaler Afrika som et stort land. Og kanskje er også vi nordmenn litt dårlige til det. Hvis vi feks reiser til Asia, eller Amerika er vi veldig raske med å si landet vi har besøkt. Ihvertfall hvis vi reiser rundt her i Europa så er det en selvfølge at vi sier navnet på landet, Da jeg var til sjøs, og kom hjem og fortalte at jeg hadde vært i Afrika var det ingen som spurte hvor, Afrika var Afrika. Mye av det begynner å forandre seg nå, mye fordi vi har fått så mange nye landsmenn i fra mange forskjellige afrikanske land, og vi reiser mye mer, media, internett, alt dette har gitt oss et større perspektiv .
Føler også litt av den stoltheten, selv om vi er europeer, så er ikke Europa mitt land, nei det er Norge, og det er vesentlig forskjell for meg ihvertfall å bli tatt for å være fra Tyskland. Nei, såpass nasjonalistisk må alle få lov til å være å ha sitt eget land kjært. Samtidig skal det være et land som er villige til å omfavne alle dem som trenger et nytt land å leve i.
Jeg må bare si at jeg er dessverre helt uenig med deg i det du nevnte om hunden, hos oss er hunden en del av vår store familie. Vi er jo de eneste hun har, så det er en selvfølge at hun blir inkludert i hverdagen vår.

Jeg kan forsikre deg om at det er noe også en god del mennesker fra afrikanske land gjør. Som hos så mange andre, kommer dette av behovet for finne positive felles referanser som kan foldes ut som et parably over hele kontinentet. Så du vil høre om Afrika at "der har vi/de respekt for eldre mennesker" (som om det var noe sær-afrikansk), eller "Der kaller de hverandre bror og søster", eller "I Afrika er ubuntu-fiolsofien veldig sentral", osv.

Jau, eg ser sjølvsagt at eksemplet du trekker fram blir fryktelig unyansert ved at forfattaren tilsynelatande generaliserer sine opplevingar til å gjelde heile kontinentet.

Likevel, når eg er i Brasil så ventar eg ikkje at brasilianarar eg ikkje kjenner skal sjå meg som nordmann, dei fleste ser meg som "gringo" eller som europear. I dei tilfella nokon dristar seg til å gjette på land så er det Tyskland som oftast kjem opp. Heilt uproblematisk, eg ventar på ingen måte at "mannen i gata" skal vite kva som eventuelt skil Norge ifrå andre eurpeiske land.

Vidare er eg usamd med deg i at det er meiningslaust å snakke om "min norske oppvekst". Det vil sjølvsagt avhenge av kontekst. Kvar person har sin unike oppveksthistorie, og min historie har sjølvsagt meir til felles med dei som vaks opp i same region enn med dei som vaks opp i andre delar av landet. Men det vil likevel vere fellestrekk ved oppveksten som fleirtalet som veks opp i Norge i eit gitt tidsrom vil kjenne seg igjen i. For min eigen tidsepoke er nokre av fellestrekka skulepensumet, TV-underhaldninga, populærkultur, skulemusikkorps og campingtur.

Apropos dette innlegget, eg er i ferd med å avslutte Harry Hole-boka Sorgenfri av Jo Nesbø. Hole er ein snartur til Brasil i løpet av boka, og blir også tatt for å vere tysker. Og der stoppar vel dei fleste likheitspunkta mellom Hole og meg.

Jeg er enig med deg om at noen av disse kategoriene og begrepene er og kan være nyttige i en del situasjoner. Jeg sier ikke at det er feil å gå ut fra at en person med blondt hår og blå øyne blir referert til som "europeer", eller at jeg selv blir betegnet som "afrikaner". Det jeg reagerer på er de konkrete referansene til opplevelser, kultur, historie osv, som bare hviler på "Afrika" eller "afrikansk". Særlig når personen som gjør dette er noen som burde vite bedre, som J.M.G. Le Clézio.

Om det norske; En god venn av meg flyttet for en del år siden til "Lille Norge" i Spania. Som du sikkert vet, er nordmennene der bare bak britene hva gjelder å opprettholde sin norskhet. Sønnen og datteren til kameraten min (som bare er sporadisk i Norge), lærer norsk og spansk, ser på norsk og spansk tv og kommer ofte på ferie til Norge. Har de en "norsk oppvekst" eller en spansk en?

Jeg sier ikke at det ikke finnes noe som kan snevres inn og kalles "norsk oppvekst", men så mye av hva vi konsummerer (både føde, underholdning og teknologi) kommer annetstedsfra. Og jeg tror virkelig at det meste er så fragmantert, enten du er i Hong Kong eller Trondheim, at det en stor grad av sannsynlighet at to fra disse byene vil ha en god del ting mer tilfelles, enn f.eks. en fra Shanghai og en fra Hong Kong.