Eric Lomax var en av mange som opplevde og overlevde andre verdenskrig som Japansk krigsfange, stasjonert ved den såkalte the Railway of Death, jernbanelinja som gikk fra Singapore til Burma og Siam.
Som krigsfange hos Japanerne opplevde han så grusomme forhold og torturmetoder at jeg undret meg på hvordan i all verden noen mennesker kan overleve noe slikt i det hele tatt.
Jeg går ikke i detaljer angående innholdet. Men dette er et vitnesbyrd om hvor forferdelig meningsløst det er med krig, og hva krig gjør med mennesker, både på den ene og den andre siden. Det handler om å overleve. Å overleve, beholde håpet, uansett hvor nedverdigende og grusomt man blir behandlet, eller hvor mange bestialske overgrep man blir utsatt for. Det handler om hvordan klare å gå videre i livet, med slike dype sår og traumer, som aldri slipper taket uansett hvordan du prøver å leve et "normalt" liv etterpå.
Det gjorde vondt å lese denne historien. Men det var verdt det.
Sist sett
