Bokelskere.no

"Jon Michelet får velfortjent ros for å popularisere nasjonens svik
mot krigsseilerne (i) den ekstremt populære romanserien om
krigsseilerne (som) vi har god bruk for."

Dette er de eneste sitatetene av Sven Egil Omdal som jeg finner på nett om denne bokserien.

Sitatet om Wikipedia som flere benytter, er altså ikke det eneste han har sagt. Omdal, som etter min mening er landets beste aviskommentator for tida, bør derfor ikke brukes til å frata folk lysten til å lese denne serien. Snarere tvert imot. Den burde være obligatorisk lesing.

Er den da så litterært dårlig som du og flere andre gir utrykk for? Der finnes det sannsynligvis ingen objektiv fasit på, men jeg synes den er god.

En grunnleggende faktor skiller denne bokserien fra de fleste bøker som kommer ut i våre dager; dette er arbeiderlitteratur. Jeg mener Jon M har skrevet for arbeiderklassen, og han har klart det bra. Historia sett fra sjøfolks synspunkt. Og det er faktisk bortimot enestående i dag!

Det går ann å argumentere for at dialoger blant norske sjøfolk på førtitallet og blant geistlige i Dostovjetskisk Russland er helt forskjellige og bør fremstilles forskjellig i litteraturen. En av de få bøkene jeg har gitt opp var Brødrene Karamasov, midt i bind to der hver replikk er på ca tredve sider. Mens jeg fant stor gjenkjennelse og glede i sjøfolkpreiket til Jon M.

Så spesielt til det du sier Lillevi. Jeg reagerte helt motsatt på Trondhjemsfjord/ Trondheimsfjord.
Noen sjøfolk ikke bare veit hvorfor en båt heter den ene og ikke det andre - de utbroderer gjerne sin kunnskap, ofte med lange monologer. I dette tilfelle er forklaringa på 13 ord. Ikke veldig omstendelig da. Men jeg synes likevel det er et glimrende eksempel på arbeiderkultur. Det finnes folk som har utrolige kunnskaper om saker mange ikke ville drømt at de kunne noe om.

Dette kan også vurderes fra en pedagogisk vinkel. Læring og kunnskapsformidling har vært annerledes i arbeiderklassen enn i intellektuelle miljø. Mens intellektuelle leser seg opp, går skole eller på forelesning, har mesterlæring vært hovedmetoden i arbeiderklassen. Man lærte av de mer kompetente. Det virker derfor logisk og troverdig at sjøfolka lærte hverandre opp på dekk.

I flertallskulturen er stereotypien og klisjeen på arbeidsfolk litt enkle, enfoldige, personer som sakner dyp intellektuell kunnskap. Det er naturlig at det speiles i litteraturen. Få unntak fins, men Ingvar Anbjørnsen er ett. Hvite Niggere har en fabrikkarbeider som kan Ibsen på fingrene. Nydelig. Det finnes få sånne i litteraturen, men de finnes der ute, og for meg blei kulturen blant sjøfolk mye mer troverdig når de hadde en masse kunnskap og ikke minst formidla denne kunnskapen på den måten Jon M lar dem gjøre.

Tilslutt. Du vil kutte ut det utenforliggende. (Det er nok ikke lett for Oktober som har hatt kjempesuksess med en forfatter som bruker tredve sider på å ta seg en røyk og kaller det sin kamp.) Problemet er nok heller hva som er utenforliggende?
Er det kulturfomidlinga? Jeg tror i utgangspunktet at boka om krigsseilerne er blitt bedre med å gå så tett innpå hva de hadde på brødskiva og hvordan de holdt foredrag for hverandre, enn om det skulle vært no mer i retning av ei fagbok hvem, hva og hvor. Boka formidler kulturen til sjøfolka. Og den er det jo ikke alle som liker.

Jeg slutter der jeg begynte: Jon M har skrevet for arbeiderklassen, og han har klart det bra. Historia sett fra sjøfolks synspunkt. Det er jeg glad for, for det er bortimot enestående i dag!

Hei,
Jeg har ikke gitt uttrykk for at Jon Michelets Skogsmatrosen er "så litterært dårlig". Tvert imot skriver jeg at Jon M på sitt beste er en god forteller, og jeg har gitt boken terningkast 5. Det jeg kritiserer, er forfatterens ordgyteri. Det står jeg ved. Etter min smak hadde boken blitt mye bedre om han kjente begrensningens kunst. Artikkelen til Sven Erik Omdal finner ikke jeg heller igjen i farten. Har lest den selv, ikke brukt annenhånds kilde.

Du reiser en interessant problemstilling - skriver Jon Michelet arbeiderlittatur? Jeg oppfatter at du med det mener litteratur for arbeiderklassen. Jeg vet ikke om dette er forfatterens hensikt, og heller ikke i hvilken grad han i så fall lykkes med det. Men jeg har mine tvil. Ingen av de (riktignok få) sjøfolkene jeg kjenner, har lest eller ønsker å lese disse bøkene. Vet vi egentlig om de treffer sjøfolk og arbeidere spesielt?

Jon M er ingen "skrivende arbeider", men en intellektuell. Ikke noe galt i det. Asbjørn Elden og Hans Børli er eksempler på norske skrivende arbeidere.

Det finnes forøvrig en tråd her på bokelskere om arbeiderlitteratur. Den reiser også spørsmål om hva arbeiderlitteratur måtte være. Jeg har for tiden bare tilgang til nettbrett, så jeg får ikke laget en lenke. Søk den opp, om du er interessert.