Har lest andre bøker av forfatteren og har blitt imponert over hennes gode beskrivelse av medmenneskelig relasjoner. Denne boken innfridde ikke mine forventninger.
Hovedpersonen i boken er Alma. Hun bor alene, har voksne barn og er tekstilkunstner. For å øke inntekten sin velger hun å leie ut deler av huset sitt. Et ungt polsk par med et barn blir leieboere. Gjennom hele boken følger vi de konfliktene og problemene som Alma opplever på grunn av misforståelser, språkproblemer og fordommer.
Vi følger også Alma tett gjennom sitt arbeid med de forskjellige kunstprosjektene hun lager.
Alma sine problemer preger hennes utførelse av kunsten og det er gjennom kunstprosjektene vi følger hennes personlige reise og utvikling.
Derfor hadde hun ikke tegnet mennesker før, for hun hadde ikke turt å se dem. Men nå hadde hun turt.
Det er ingen tvil om at forfatteren utfordrer leseren til å vurdere sine egne tanker og handlinger, men jeg syntes dette ble litt kjedelig lesning.
Viser 2 svar.
Jeg var litt ambivalent med min bedømmelse av denne - terningkast 4 tenkte jeg i utgangspunktet, men jeg la vekt på det siste du nevner, og mener den tenderer mot 5 - jeg synes den mante veldig til ettertanke, det er litt av hvert av oppfatninger man kan revurdere nå og da - det samme fikk hun frem i Snakk til meg - den boken jeg liker best av Vigdis Hjorth sine.
Mer om Et norsk hus i bloggen
Jeg heller også mot en femmer på denne. Under den enkle historien om Alma synes jeg hun greier å si noe vesentlig om hvordan vi forholder oss til konflikter og hvordan konflikter oppstår. Alma har refleksjoner omkring strukturell vold og fysisk vold både i mikro- og makroperspektiv, og ser hvordan en fordel for den ene ofte er en ulempe for andre. Noen ganger blir parallellene til Almas liv og misforholdet mellom liv og lære kanskje litt overtydelig, men jeg kjøper det. Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i dilemmaet mellom en oppfatning av at en selv har et sosialt sinnelag og ønsket om et privatliv og vegring mot forpliktelser. Jeg synes Vigdis Hjorth tar mye på kornet i denne romanen, og hun har en humoristisk snert som jeg har sansen for.
Snakk til meg likte forresten jeg også godt.
Sist sett
