Dette var en vond bok. Noen ganger var det så vondt at jeg syntes Karin Fossum var slem. Vanskeligstillte personer, sårbare barn, vonde historier, men velskrevet som alltid. Denne var mye bedre enn Carmen Cita og Døden, og like god som flere av hennes tildligere romaner.
Og hvorfor skulle den ene mora si det hun gjorde på slutten der..
Sist sett
