Bokelskere.no

En tidlig produksjon av John Steinbeck. Den kom ut tre år før VREDENS DRUER som er absolutt bedre kjent av de fleste . Likevel henger disse sammen på et vis , som også MUS OG MENN gjør det. Alle disse tre handler om jordbruksarbeidere som trosset sult og fattigdom. Også denne virker troverdig fordi Steinbecks styrke ligger i at han selv har arbeidet i perioder som arbeider både i jordbruk og fruktdyrking, noe som gjør også denne boken dokumentarisk troverdig. Satt inn i den historiske sammenheng han er så god til å skildre. Denne boken , vil jeg tro , er også et av hans mange tilnærminger til det å søke etter den amerikanske drømmen, samtidig som man kjemper mot urettferdige arbeidsforhold. Denne boken føler jeg er mer brutal , voldelig enn andre bøker jeg har lest av samme forfatter. At den kom litt i bakgrunnen, kan godt være at VREDENS DRUER slo så godt an at den overskygget "forløperen". (Bøkene jeg nevner her om like "emner" er ikke noen trilogi!). DET UKUELIGE SINN har et moment i seg som kanskje ikke bidro til å gjøre hverken forfatter eller eller hans verk helt stuerent da den kom ut. Ordet kommunisme er ikke velsett i USA, og slett ikke i mellomkrigstiden. Men streik er et våpen, kan være det, brukt på en riktig og ikke voldelig måte og med riktig formål. Men, en streik har mange sider og involverer mange mennesker, og ulike mennesker er ikke alltid så lett å sette sammen til en gruppe". Det som gjør denne boken leseverdig ,for meg, tror jeg, er at der i grunnen ikke er så mye kommunistisk eller annen politisk propaganda i den propaganda i den . Tvert i mot viser det vel hvor lite ensrettet kommunismen kan være som sådan, her består den i grunnen bare av to menn og ikke en gang så få kan bli enige om mål og midler. Den viser også en ung mann som søker etter en plattform i livet og tror kommunismen er denne. Han og "partifellens" deltakelse i en stor streik viser ham til slutt at han like godt (eller heller) kunne iaktta maurens arbeid, insekter , i det hele tatt se naturen i omgivelsene. Like nytteløs som den streiken han aldri var en del av , men som han likevel var med å tape. Ingen av delen vil han selvfølgelig innrømme overfor seg selv.
Noen mener at det ikke er den beste av Steinbecks verk, og dermed ikke kan få høyt terningkast.
Også jeg vaklet, men: Skal en forfatter stilles overfor andre av sine bøker. Ingen visste i 1936 at John Steineck skulle bli forfatter i den grad at han fikk Nobelprisen i Litteratur. Likevel må verket sees i sitt get lys. Den skal ikke"straffes" fordi forfatteren sener ble så mye "bedre"(?). For meg er dette en meget god bok, med et herlig driv, med engasjement , troverdighet, til og med volden er jo en del av "leken" her og må med. Spenning til siste side. Der er ingen forutsigbar slutt, ikke en gang på hvem som vinner streiken. Det er som med krig: Er der i grunnen en vinner? Vel, jeg gir den terningkast 6. (Og for dem som vet at jeg er stor tilhenger av Steibecks bøker; det er ikke forfatteren som skal "likes/vurderes", det er hans enkelte verk!

Når du (og Steinbeck) skriver at ikke en gang to menn kan bli enige om mål og midler i den kommunistiske "kampen", da tenker jeg på foreleseren i sosiologi grunnfag som sa at det var to "mangler" ved Marx' teori om det kommunistiske samfunnet. For det første forutså han ikke hvor stor og vesentlig middelklassen ville bli, dermed var den enkle todelingen mellom arbeidere og kapitalister ikke tilstrekkelig. For det andre sa ikke Marx noe om hvordan det lykkelige kommunistiske samfunnet skulle se ut, bortsett fra at en mann skulle ha sine bøker, sin sigar og jakt, var det vel? Noe slikt, og det ble for spinkelt, sa min foreleser, så vidt jeg husker. Her virker det som om Steinbeck fanger opp dette siste poenget i denne boka. Når hver mann er fri, blir det vanskelig å spikre et felles mål for det gode liv, tenkte vel Marx.

Hei. Karen!
For all del: Det er Steinbeck som skriver dette, ikke jeg. Jeg prøver bare å lese ham riktig og dermed sitere ham riktig. Det vil si ikke ham heller, men hans bok! jeg mener en forfatter behøver nødvendigvis ikke stå bak et syn som fremkommer hos aktører i ens fiktive roman, eller som blir tolket dithen av en leser.
Innlegget ditt er imidlertid veldig godt. Og dessuten presterer du å gi din foreleser "æren" for konklusjonen her, som jeg ser helt klart kan godt stemme med Steinbeck ( i denne boken.)
Marx tenkte mye, slik jeg ser det, men så neppe hva hans tanker innebar i praktisk samfunnsorganisering , på sin egen tid og langt mindre hadde han fremtiden og dens utvikling ved nye oppdagelser, nye oppfinninger ( strukturendringer på grunn av kriger , sult, uforutsigbare sykdommer m.m i tankene (som han hadde mange av) i det hele tatt.
"Det ukuelige sinn" kom ut i 1936 i USA. Selvfølgelig hadde Marx og hans mer praktiske iverksettere av hans lære,Lenin, Trotskij, men på denne tid kanskje mest Stalin) også tilhengere i USA. Men skepsisen var stor for ikke å si motstanden.
Derfor ble denne boken meget kontroversiell da den kom ut, men siden Steinbeck ikke på noen måte her kan mistenkes for den "farlige" kommunistiske propaganda her (jeg er fristet til å si tvert i mot,) både kom boken ut , ble lest og diskutert nok til at den ble godtatt som god litteratur. Heldigvis hadde forfatteren allerede "etablert" seg i det "gode" lesbare selskap. Med "The Pastures of Heaven " (Paradisets enger) fra 1932 og ikke minst gjennom " Tortilla Flat " (Dagdrivergjengen) bare et år forut for denne.
Ellers er politikk som sådan noe jeg ikke har bakgrunn/kjennskap nok til å uttale meg nevneverdig om. Faktisk tror jeg Steinbeck heller ikke ønsket å være politisk engasjert, men samfunnsengasjert var han til de grader. (Vi må vel alle prøve å være det, for det er aldri til å unngå?.)
Takk, Karen nok et godt, gjennomtenkt og velskrevet innlegg fra deg. Jeg takker deg !

Og jeg takker deg. Det kommer snart en bok om Steinbeck i posten til meg, og jeg håper det står litt om hans interesser for samfunn og politkk der. Tenkte litt på det med å være samfunnsengasjert versus politisk engasjert: i utgangspunktet har jeg tenkt på det som samme sak; men det er selvfølgelig en mulighet for å skjelne mellom disse. Særlig i dag, kanskje. Vi er mange som dessverre ikke lar oss begeistre av partipolitikk og uendelig trøttende debatter om hvem som har sagt hva til enhver tid. Men vi har fortsatt evnen til å engasjere oss i ulike saker.

Hei, Karen!
Tror at ordet "partipolitikk" kan være en fellesnevner for oss i denne sammenheng. Ellers blir politikk og samfunnsengasjement -for meg- to sider av samme sak, som oftest. Ellers er jeg spent på boken din om Steinbeck. Har lest mye av ham, men føler jeg har lest alt for lite om ham. Igjen takk for en "engasjert" tilbakemelding!