Dostojevskij's roman er så mørk så mørk men samtidig som det gir rom for refleksjoner. Første del er en fortelling utenom det vanlige synest jeg, der "kjellermannens" monolog med filosofiske betraktninger over bl.a. menneskesinnets dårskap og mangfoldighet. Siste delen er historien om livet til kjellermannen og hans strevsomme sinn.
Vi har nok alle en liten "kjellermann" i oss og derfor kan en kjenne seg igjen i mange av hans betraktninger og tanker om vansklighetene i et liv. En utrolig bok, måtte bare lese den om igjen.
Viser 1 svar.
Jeg er fullstendig enig i det du sier. Det var egentlig ganske ekkelt å kjenne igjen noen av sine nedrigste sider i "kjellermennesket"....
Personlig likte jeg den første delen av boka aller best; Dostojevskijs beskrivelse av dette mennesket og hans sinn var rett og slett fantastisk. En ny favorittbok, med andre ord.