Er så vidt i gang. 100 sider eller så.
Litt mer forberedt på all "fakta" Michelet forsøker å stappe inn i konversasjonene nå. Mye av det er jo forsåvidt også interessant, det bare virker litt kunstig i det omfanget det har fått i bok no.1 og antageligvis også i denne boka.
Får vel kanskje innrømme, at nå som jeg bedre kjenner fortellerstilen, tar jeg nok en aldri så liten "skummings" her og der.
For øvrig synes jeg boka nok virker hakket bedre enn Skogsmatrosen.
Over Atlanteren i en diger tanker proppfull av flybensin?
På et hav fullt av U-båter!
- Ligger en del spenning innbakt bare der, kan en si...
Og så var også den boka ferdig lest.
Og joda. Den er bedre enn første bok. Og forsåvidt mer "spennende".
Men, for meg ble faktisk spenningen og bokas absolutte høydepunkt, der hvor Halvors forsøksvise erobring av sin "miss Muriel" beskrives inngående. Og på et for meg ytterst fornøyelig vis. Ja, jeg lo, og slapp en aldri så liten tåre faktisk, ved flere anledninger.
Jeg synes også J M på fint vis viser oss hvordan Halvor modnes i takt med krigens utvikling og blir en ganske likandes person i en verden hvor det ofte er helt andre, mer kyniske kvaliteter som måles.
Likevel er også denne boka litt for lang. Forlaget kunne lett nappet ut et par hundre sider, og boka ville blitt tettere og totalt sett bedre, etter min mening.
Likevel klart bedre enn bok no 1 og fortjener klart et terningkast 4. Kanskje en femmer?
Jeg er i gang med siste bok.
Sist sett
