Bokelskere.no

Den lille boka på 103 sider er fort lest, selv om jeg ikke raste gjennom sidene. Språket er særegent, kebabnorsk, gjennomført hele veien. Historien fortelles gjennom Mariana, om vennene, ting som skjer, de i klassen, i nabolaget, forelskelsen, foreldrene. broren, både den lille, Matias, som er så redd og den store, Alvaro, som er i fengsel.
Boka er både humoristisk, litt vond og god. Forfatteren skildrer et røfft ungdomsmiljø, med røff språkbruk, og det kan verken være lett å være ungdom eller lærer. Jeg fikk stor medfølelse med blant annet lærer Frode, som vi leser om over her. Det er ikke bare bare, og det skal sterk rygg til for å tåle slike elever dag ut og dag inn. Ikke at disse elevene nødvendigvis var værre enn ungdomskoleelever alltid har vært, men språket virker nok tøffere, og noen miljøer, og skoler, har nok sterkere innslag av flere tøffe elever enn i andre miljøer.
Marianas typiske fjortistanker, den stormende forelskelsen i Muhammed, fra Tyrkia og muslim, alle følelsene; godt og troverdig skildret. Mariana som sier til faren sin, den chilenske skapkatolikken, at hun vil konvertere til islam, så faren klikker.
Jeg var litt spent på språket, siden jeg hadde lest noen utdrag på forhånd. Det var faktisk ikke noe problem å lese ei hel bok med kebabspråk. Noen ord og uttrykk skjønte jeg ikke, men de fikk jeg oppklart av min yngste sønn som har mer av dette vokabularet inne.
Bæda, baila, læpsa, wina, kæse, chipperdame.. osv..

Jeg likte godt å lese denne boka, og den kunne godt ha vært lengre for min del. Jeg er spent på hva forfatteren viser oss i sin neste bok. Blir det fra samme drabantbymiljø? Innvandrermiljø? Kebabspråk? Eller noe helt annet? En debutant på 20 år er jo ganske så spesielt, så her kan vi ha mye å se frem til. Wollah!

Hele bloggomtalen min HER