Fantastisk! Takk for perspektivet!! Jeg har jo bare muntlige overleveringer og en ufullendt hukommelse av ting jeg har lest (statistikk er vanskelig å huske). Det fantes nok en del konservative mennesker i samfunnet dengang og en merker jo litt av de generelle holdninger av å høre folk fortelle. På tross av en upåklagelig bakgrunn (dvs. ingen fengselsfugler, bare hardt arbeidende folk), hadde mormor vanskeligheter med å få jobb som nyutdannet på 60-tallet, ettersom hun var noe så skandaløst som en fraskilt alenemor... så var det noen respektable mennesker som gikk god for henne og det gikk da bra. Alt pga familiens nettverk. Det hadde vært langt enklere om hun var enke.
Imperfektum ble visst omdøpt til preteritum rundt omkring den tiden jeg begynte på barneskolen i 1985. Det het fortsatt pluskvamperfektum da, denne formen heter nå preteritum perfektum visst. Ok, det var dagens norsktime...
Bjørnsons brev i uskåret utgave høres ut som en liten skatt! ;-)
Viser 1 svar.
Jeg vet ikke om der var flere konservative mennesker den gang, og det spørs jo hva man legger i denne konkretiseringen av folk. Holdninger til mangt og mye var nok annerledes enn nå, det er sikkert. Jeg takker for dine opplysninger om grammatikkens uttrykk. Det jeg kom inn på er særlig det å skrive i nåtid ( som jeg lærte het presens) om ting som skjedde i fortid (som vi lærte het imperfektum ) som nok er mest brukt i bøkene vi leser. Willy Corsari's bøker, handler jo om noe som har skjedd, en gjennomfører skrivingen i nåtid. Men, akkurat det får du sjekke opp selv, og ikke minst hvordan du liker denne formen , når du leser en bok. Jeg husker akkurat "kjærlighet"
tilgir" mer for hennes gjennomførte fortidbeskrivelse i presens. Selve handlingen aner jeg bare litt av. Den gang hadde jeg ikke lest så mange bøker som nå, og hadde heller ikke så mye å velge i. En annen ting som jeg tror kan spille inn er i hvilken alder man er i når man leser en roman. Om jeg leste den på ny nå (kan godt hende!) er det ikke sikkert jeg får samme opplevelsen om boken er god eller nesten god, eller dårlig osv osv. Men kjekt du er interessert i "gamle dager", som ikke blir fullt så gamle dager for meg, selvfølgelig.
Om Bjørnsons tre binds samling" Brevveksling til svenske" har noen verdi utover det å ha interesse av hva hans skriver, om den er oppskåret eller ikke, det aner jeg ikke noe om. Mange bøker har jeg funnet slik , noen er skåret opp, heller stygt, noen har jeg skåret opp selv fofrdi jeg vil lese dem, men jeg har da hatt en dertil egnet skarp kniv til dette bruk, og gjort det med varsom hånd, med tanke på at andre etter meg kan ha interesse av å lese dem. Det var ikke uvanlig at heftede bøker ble trykket i "ark" og det at leseren ble overlatt til å skjære dem opp , når de ble
"brettet" til vanlig bok-font, hadde helt klart noe med pris å gjøre. (Tror jeg!).
Takk for ditt innlegg.
Hjelper gjerne til dersom det er ting jeg kan svare på fra den tid jeg har gått og sparket opp støv her på planeten!