Du mener Willy Corsari og hennes presens? Ja, jeg kikker litt i de andre jeg har av henne. Hun bruker presens og hun gjør det på en gjennomført , sikker, og viktig ; naturlig måte. Tror du raskt kom til poenget, Wolfcat, ikke at hun er alene om dette. Men, jeg tenkte det den gang, og jeg tror hun bevisst vil "skape" sin egen stil. Jeg tror det samme som du om å oppleve dette som leser. Tror jeg må lese henne på ny. Og mer av henne. Din skyld! Og takk for det. Jeg påpekte under felleslesingen av Gøsta Berlings saga. Lagerløfs stadige henvendelser holdt i presens, men hun vekslet hele tiden mellom presens og imperfektum (heter det fremdeles det?) , av og til , i alle fall i begynnelsen virket det -om ikke forvirrende-så lett irriterende på meg som leser. Men, igjen; kanskje det var hennes hensikt?
Hold meg gjerne orientert om din opplevelse med Willy Corsari.
Viser 5 svar.
Det blir nok littegrann fram i tid i futurum...
Akkurat! tenkte det nok!?
Tror det sluttet å hete imperfektum ett eller annet sted langs veien etter at jeg sluttet skolen, men jeg må lese meg opp på norsk grammatikk (!!) for å få rede på hva som er korrekt term for det nå... Jeg tror det er verdt å kikke litt nærmere på det her, man må jo se på (ååå, nå kom postbudet!!) hver bok ut fra sin samtid. Å skrive i presens var ikke vanlig på åttitallet heller, og er vel alltid blitt betraktet som en vanskeligere stil å være tro mot enn - la oss midlertidig kalle det imperfektum til vi finner ut hva det heter - fortidsform.
(Skuffa.. Ingen raknende mønstre i posten i dag...)
Ikke en gang en siste gangs purring på uteblitt betaling? Posten er ikke som den var den heller!
(Sørgelig dag for deg, men ikke lenge til Mandag!). I det minst fint at du forsto jeg mente fortidsform. Så går jeg ut etter posten, fordi du minnet meg på det sørgelige faktum. Takk!
Niks, ikke noe i det hele tatt... :-P det var nok lokket på kassa til naboen jeg hørte klapre...
Skal for øvrig slå opp den grammatisk riktige termen i løpet av kvelden.