Bokelskere.no

Jeg pleier ikke lese bøker som blir omtalt som dystopiske, men jeg leste en god omtale av denne romanen på en av de mange bok-gruppene jeg er medlem av på facebook. Samtidig lot jeg meg friste av at den bare var på 158 sider. Jeg angrer ikke.

Vi skal til et navnløst sted med langvarig tørke, der vold og maktmisbruk har fått alt for god plass i hverdagen til de få menneskene som bor der. Også personene i boka er navnløse; hovedpersonen blir omtalt som gutten eller guttungen. Hvor gammel han er, får vi heller ikke vite, men han er ennå bare et barn. Barn blir fort voksne under de forholdene han lever under. Boka starter med at han har rømt hjemmefra. Vi skjønner at dette ikke er en impulsiv handling. Et lite øyeblikk er han fristet til å gjøre seg til kjenne for landbyens menn som leter etter han, men han motstår fristelsen. Så snart han kan, flykter han videre. Flukten hans går over hetedirrende sletter. Når han går tom for mat, faller han for fristelsen å stjele mat fra en gammel gjeter som også er ute på slettene. Planen hans mislykkes, gjeteren oppdager han, men i stedet for å jage gutten, deler han mat og leirplass med ham. Til å begynne med er guttungen skeptisk til den gamle gjeteren og vi aner hva gutten kan ha opplevd før han rømte.

Gutten følger gjeteren og geitene hans på deres evige jakt etter vann og beite. Den gamle gjeteren lærer gutten både til å fange mat (rotter og annet snadder) og å melke geitene. Det kunne vært idyllisk, men de blir forfulgt og forfølgerne er ikke av den sympatiske sorten. Gutten og gamlingen blir behandlet grusomt av disse forfølgerne. Allikevel reiser de seg igjen.

Under åpen himmel er debutromanen til Jesús Carrasco. Spanjolen som er bosatt i Sevilla, har bakgrunn fra reklamebransjen. Det skulle man nesten ikke tro; språket i romanen er blottet for klisjéer og annet tant og fjas man kan oppleve i reklametekster. Derimot blir språket omtalt som musikalsk av flere anmeldere. Det er en lavmælt tone i boka, det er med på å gjøre historien enda sterkere. Handlingen er her og nå; fortiden leser vi om mellom linjene. Vel er det en dyster historie som blir fortalt, men det er også en historie med mye varme og nestekjærlighet. Slutten er like vidåpen som slettene, en slutt som heldigvis gir litt håp.

Boka er opprinnelig skrevet på spansk?

Så vidt jeg vet er den det. Originaltittel er "Intemperie" ;-)

Okay, thanks. Synes det er litt merkelig å kommentere på språket når både ordene er andre sine og språket er et annet enn forfatterens eget. Leser selv aldri oversettelser av denne grunn; det blir som en gjenskildring av originalverket og selve magien er for alltid tapt.

Om man kun skal lese verker på originalspråket så blir vel utvalget veldig begrenset. De fleste av oss må nødvendigvis holde seg til nordisk eller engelsk. Kanskje tysk, fransk eller spansk om man er heldig. Jeg ser at du har lagt inn to russiske bøker forresten? Leste du de på russisk?

Kan jo bare snakke for leseren meg, og for min del vil jeg ikke si at utvalget blir spesielt begrenset. Alle sjangre jeg interesserer meg for, og alle kultklassikere jeg kan tenke meg å lese, blir og ble skrevet på engelsk. Disse to russiske bøkene du nevner er forsåvidt de eneste oversatte bøkene jeg har i samlingen min som jeg kan komme på. Leser forøvrig mellom 4-14 bøker i året. For personer som leser ~50 i året kan jeg jo skjønne nøyer seg med oversettelser av diverse utenlandsk litteratur, rett og slett for å få fikset (subst.) sitt. 'Den franske novellisten som har kule idéer som oversettes til norsk hvor du liker handlingen og ser deg fornøyd med språket er jo bare bra', men personlig kan jeg ikke nyte en bok til det fulle hvis den ikke presenteres på det viset den innledende var tiltenkt. Dette er også en grunn til at jeg nærmest utelukkende kjøper førsteutgaver av bøker jeg vil lese :-)

Godt svar, men jeg er selvfølgelig ikke enig. Om man kun interesserer seg for temaer som engelskspråklige dekker så er det selvfølgelig ikke noe problem, men da risikerer man å ta til takke med ett perspektiv.

Det er ikke snakk om å nøye seg med oversettelser, det er snakk om å ha tilgang på historier og forfattere som man ellers ikke har mulighet til å oppleve. Selvfølgelig er det fare for at oversettelsen mister noe i forhold til språk eller mening, det finnes nok av eksempler på det, men man kan også få et nytt perspektiv på verden.

Er en bok opprinnelig skrevet på et språk jeg behersker så foretrekker jeg å lese på originalspråket, men for meg blir det for begrensende å avvise resten av verden. Når bøker er oversatt til norsk basert på en oversettelse derimot så tror jeg man mister for mye på veien.

Det er ikke snakk om å nøye seg med oversettelser, det er snakk om å ha tilgang på historier og forfattere som man ellers ikke har mulighet til å oppleve.

Jeg skjønner dette. Er også grunnen til at standpunktet mitt lekker ved visse sprekker. Det finnes forfattere gjennom tidene som ikke skrev på engelsk, som jeg gjerne vil prøve å få fatt i noe av essensen til tankene deres. Da må en oversettelse til. Dette gjelder vel i underkant 5 % av alle bøker jeg har interesse for. Hvem vet imidlertid i fremtiden, kanskje jeg blir en gammel lesehest som omfavner alle verdens historier uavhengig av opphavet?

Forstår dog ikke helt hva du tenker på når du nevner "ett perspektiv" og "nytt perspektiv". En inder som behersker engelsk og skriver historien sin på engelsk kan vel fortelle livshistorien sin like bra som en inder som får boken sin oversatt til engelsk? Mange av de største universitetene i verden er også engelskspråklige og utdanningen foregår på engelsk. Disse personene som ender opp med å innovere, deler også erfaringene sine med verden på engelsk. Eksempler, eksempler. En utenlandsk forfatter som vil skildre landet sitt og kulturen som omgir henne, kan gjøre det like bra på engelsk som en som gjør det på fransk, som senere blir oversatt til engelsk av en tredjepart. Kanskje den engelsktalende franskdamen til og med er flinkere til å vise frem landet sitt enn den fransktalende? Med dette i tankene vil jeg ikke si at man nødvendigvis begrenser perspektivet sitt ved å lese utelukkende originalverk på engelsk.

Eller tenker du på type "atomreaktor-rapport fra Fukushima" som kun ble skrevet på japansk, som spesielt interesserte utlendinger kun får innsyn i hvis de leser oversettelsen til engelsk?

Når jeg snakker om originalverk, så tenker jeg i all hovedsak på fiksjon. En fantasiverden hvor karakterene har sine egne væremåter og særpreg, som tilordnes av forfatteren - ikke oversetteren. Faktalitteratur er en annen greie fullstendig.

Det var ikke et dumt poeng du kom med, men.. Hm, jeg tror faktisk ikke jeg har noe godt motargument der. Jeg kan prøve meg med at den universitets-utdannede som skriver på engelsk mest sannsynlig har levd et ganske annet liv enn mange av de som ikke er flytende i engelsk. Men, selv om det er noe i det så føler jeg kanskje at det blir mer kverulering enn diskusjon.

I utgangspunktet tenker jeg på alle bøker, både sakprosa og fiksjon, men jeg må innrømme at atom-rapporten ikke lå lengst frem i tankegangen. Jeg skjønner hva du mener med at man mister noe av særpreget til forfatteren i en oversettelse, det er ikke til å komme unna. En god oversetter, eller gjendiktet om du vil, tror jeg allikevel gjør sitt aller beste for å fram nyanser og særpreg i oversettelsen.

Og jeg må legge til at jeg er glad for å høre at det ikke er en 100 %-regel at du kun leser originalverk.

Hei!

Beklager så sent svar, har vært uten internett denne måneden grunnet leilighetssøk i Spania. Jobber forøvrig som oversetter selv (er inne i mitt 8. år) og erkjenner at skepsisen min til oversettelser har rot i dette. Har gjennom min tid som språkvasker kommet over alt for mange dårlig utførte oversettelser, og i det hele tatt har dette fjernet godtroheten min til oversettelser hvor det formede produktet er av tilsvarende kvalitet som originalverket.

Takker for en forfriskende diskusjon. Er ikke ofte jeg får diskutert bøker med noen :-)

Hei,

Tur til Spania høres ut som en god grunn til å være fraværende.
Som oversetter vil jeg tro at du er mer oppmerksom på og har sett flere små nyanser enn det de fleste av oss legger merke til. Det skal sies at jeg har vært borti oversatte bøker som jeg har reagert på selv og sikkert ennå flere jeg hadde reagert på om jeg hadde visst bedre. Fordelen når man leser oversatte bøker er selvfølgelig at man sjelden sammenligner med originalen.

Takk, det samme. Om du vil diskutere bøker så er du på riktig sted :-)