Jeg synes denne boka delvis var veldig bra, eller rettere sagt delene om advokaten Thune og onsdagsklubben. Historien om Fru Wiik fenget meg ikke i det hele tatt, og jeg ble mer og mer utålmodig for hver del som handlet om henne. Jeg synes diskusjonene i onsdagsklubben og de ulike personene der var mer enn interessante nok til å fylle en bok i seg selv.
Fra tidligere bøker jeg har lest av Kjell Westö synes jeg generelt han er bedre på å skape interessante mannlige figurer enn kvinnelige.
En annen grunn til at det ikke ble helt toppscore fra meg er nok også de skyhøye forventningene jeg hadde etter den fantastiske Der vi en gang gikk.
Viser 1 svar.
Pussig hvor ulikt vi oppfatter ting. For meg var det nettopp fru Wiik som var det sentrale elementet i historien.
Sist sett
