Bokelskere.no

Har hatt denne på "leser"-lista i flere måneder nå, jeg kastet meg over den med en gang etter at jeg redda den fra ei søplefylling. Mine eksemplarer er fra 1969, ikke 1990.

Språket er helt fint og ut fra tiden, heller feilfritt. Det er handlingen som ikke river meg med... joda, jeg blir engasjert, for jeg har fått ny innsikt om hvor tung borgerkrigen måtte ha vært for folk i sørstatene. Men krig er nitidig lesning og jeg kan ikke påstå Scarlett hjelper særlig mye til for min del. Jeg syns nemlig hun er grusomt sjølopptatt, ufordragelig, forfengelig og usympatisk. Kvalm er hun!! Derfor har jeg lagt fra meg boka i lange perioder i blant. Likevel anerkjenner jeg naturligvis forfatterens evne til å framstille henne så levende, tredimensjonal og virkelig, samt å gjøre de andre personene så tilstedeværende i beskrivelsene. Det eneste jeg har å utsette på boka er at hovedpersonen er sånn ei oppblåst purke! Haha, jeg hadde forventet meg noe annet av en av tidenes mest berømte kjærlighetsromaner! Oppskrytt!! Men boka i seg sjøl... det er knasende godt skrevet.

Du treffer blink når det gjelder Scarlett: Uhelbredelig bortskjemt er uttrykket jeg ville brukt. Og ganske ensporet. Men etter hvert som jeg leste, ble det Melanie som irriterte meg mest - hun er jo for god til å være sann.

Les bind 2 også, Wolfcat, så får du kanskje et ørlite mer nyansert syn på Scarlett, som faktisk bruker sin ensporede styrke på å kjempe for det hun har kjært. At hun ikke er riktig klar over hva det er hun har mest kjært, blir jo verst for henne sjøl.

Jada, toeren skal også til pers, bare jeg blir ferdig med denne hersens første boka... jeg kan nemlig ikke garantere at den ikke blir liggende igjen, 3/4 ferdiglest, for nå driver jeg og får nok av henne igjen... Du har et poeng med Melanie, hun er temmelig prektig, gitt... foreløpig er jo Rhett de friske pustene når han kommer og setter Scarlett på plass! Det har hun godt av!

Bøkene er uansett for gode til å ligge på dynga. Jeg har vært litt nådesløs og trukket 2 1/2 prikk fra terningen pga den f**** Scarlett, og en halv prikk pga noen trykkfeil og tyngden i handlingen. Da blir det ikke så mye igjen... Jeg storkoser meg ikke med boka, så jeg er ikke lei meg for å gi den et lavt score.

Nei, jeg har ikke sett filmen, men skal ikke se bort fra at jeg gjør det en gang. Akkurat nå syns jeg det er mest synd at jeg har bestemt meg for å komme gjennom dem, ellers kunne de like gjerne blitt på dynga... Neida, de er ikke så dårlige, det er i hovedsak Scarlett som står i veien for meg, som allerede nevnt. Jeg har bare en haug andre bøker som venter på å bli lest.

Det finnes for mange andre bra kjærlighetsromaner til at jeg syns det er synd med disse. Jane Austen ruver fortsatt på topp!

Hehe, du har helt rett, dette er dessuten en flott refleksjon over bøkene! Det er nok bare det at jeg synes også de negative sidene hennes er nokså overskyggende og jeg har absolutt ingen sympati med henne... Det er nok litt viktig for meg å kunne føle en slags forståelse med hovedkarakterene. I det minste. Det er nettopp det at hun er bortskjemt og "føler ikke for" og "har ikke lyst" til ting hun må - det er hun ikke alene om - men jeg for min del kvir meg ikke for ubehagelige ting jeg må. På mitt vis er jeg også egoist (de fleste har jo en eller annen grad av egoisme), dessverre en nødvendighet for å kunne ta vare på seg sjøl, men jeg har vanskelig for å svelge hennes grunner til egoismen... handlingen der jeg er nå legger visse føringer for noe som er nødt til å komme i fortsettelsen, så jeg tror på at det du sier er riktig om hvordan hun utvikler seg.

Foruten borgerkrigen er det nok romantikken som har vært mest omtalt av disse bøkene, vil jeg si... ;-)