Bokelskere.no

Etter å ha hørt Lars Mytting snakke om denne boken i Brenner og bøkene på NRK, bestemte jeg meg for å lese den. Forfatteren snakket så varmt og overbevisende om den lange veien fra idé til ferdig bok, mer enn tyve år om jeg ikke husker feil, og det fascinerte meg. Senere har jeg sett flere uttale seg negativt; «årets nest mest oppskrytte bok», «langdryg», ja, selv en av de erfarne ekspeditørene hos Norli, Universitetsgaten i Oslo, mer enn antydet at «mye kunne ha vært strøket». Og jeg slo den fra meg.

Så kommer du, Marit (en kresen leser som meg selv) og anbefaler boken! Nå er jeg i tvil. Jeg skal ha en virkelig god bok med meg til Madeira i mars. Og har for en gangs skyld lyst på en ny bok. Hadde landet på Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen inntil denne omtalen din. Jeg har ikke lest noe av noen av disse to forfatterne før. Tenker at det holder med en av dem – siden Madeira har så mye å by på. Hjelp!

Ja, jeg vet det er et umulig spørsmål, men er Svøm med dem som drukner en bok for meg? Den utvalgte for denne ferien?

Jeg er helt enig med Marit at den boka er god. Den fikk en fortjent sekser fra meg, fordi jeg ble så fascinert av den og bl.a. dens miljøbeskrivelser, som jeg ikke synes det ble for mye av, tvert i mot. De er flettet inn i boka på en slik måte at de er nødvendige for hele den til tider spennende fortellingen.
Ei annen bok av Mytting som også fikk seks på terningen fra meg er denne : Vårofferet også ei drivende god bok. Den kan du også kikke litt på, og jeg vil tro at du vil like begge, og begge er litt dunkle, mørke, litt mystiske hvis jeg kan si det sånn. Herlige bøker, noe uvanlige i stil, og som falt i smak hos meg.

Begeistringen min er nok litt farget av min fascinasjon for rebuser og gåter og prosessen med å lete etter nåler i høystakker. (Jeg var faktisk ganske begeistret for Da Vinci-koden også, nettopp av slike årsaker. Uten sammenlikning for øvrig: Myttings bok er velsignet traust og jordnær!)

Innvendinger kan man saktens ha: At noen mener "mye kunne ha vært strøket", kan jeg kanskje forstå.

En del bipersoner har for eksempel fått roller som "bakgrunnsfortellere". Men stryker man disse og lar bakgrunnen komme fram på en annen måte, blir det jo en helt annen bok.
Skildringene av omgivelser tar plass, det er så, men de understreker stemningen og flyter så lett at jeg ikke skjønner hvorfor noen vil være dem foruten.
Så var det de påståtte banale metaforene, da - som gikk meg hus forbi. Jeg lar meg sjelden irritere av sånt.

Lydia Erneman kjenner jeg ikke, så valget må du ta sjøl, Lillevi - om det nå er slik at du bare skal medbringe ei eneste bok på tur. Akkurat det synes jeg er dristig av deg. (Jeg må alltid ha noe å "falle tilbake på" dersom det skulle vise seg at førstevalget ikke svarer til forventningene!)

"Lillevi - om det nå er slik at du bare skal medbringe ei eneste bok på tur. Akkurat det synes jeg er dristig av deg."

Du har så evig rett, Marit! Og den fella har jeg gått i mer enn en gang. Det har i det minste ført til at jeg har fullført noen mursteiner jeg neppe hadde fullført ellers....

Men det høres ikke ut som jeg løper noen særlig risiko om jeg velger Svøm med dem som drukner eller Ensomheten i Lydia Ernemans liv! Tusen takk til deg og Marit og Ingar, som har fått meg på andre tanker når det gjelder Myttings bok. Eller rettere sagt, fått meg tilbake dit jeg var før jeg leste den negative kritikken.

Jeg tror boka er noe for deg. Jeg er nettopp ferdig med den, svært bra, som Marit H og en del andre sier. Er derimot ikke sikker på om den er velegna for en måneds opphold på Madeira. Når du først starter blir du fort ferdig, til tross for alle sidene.

Etter å ha lest boka ønsker jeg meg en tur til Shetland, der skal jeg gå på indisk restaurant.

Ha-ha. Du er nok vestlending. Etter å ha lest boka er en tur til Shetland det siste jeg ville ønske meg. Indiske restauranter finnes også i smulere farvann.

Ja,etter en del år både her på Vestlandet og i Nord-Norge tåler jeg litt vær, sjøl om oppveksten var ganske nær Lars Mytting sitt rike!

Alltid spennende med bøker som får så sprikende omtaler! Og du gjør det jo ikke mindre spennende med å si at Myttings bok inspirerer til et besøk på en indisk restaurant på Shetland ....

Nå skal jeg ikke tilbringe hele mars på Madeira (dessverre), da hadde det opplagt blitt flere bøker i kofferten :-) Men svaret ditt indikerer at Svøm med osv. er lettlest?

Opplevde boken nesten som en "eventyr-reise" på jakt etter identitet - mye fascinerende i denne, og jeg fikk skikkelig lyst til å oppleve Shetland.
Har endelig lagt inn en omtale i bloggen

Nå må jeg bare melde meg på her :-) For denne boka begeistra meg mer enn noe jeg har lest de seinere åra.
Etter min mening er det ingen langdryge partier, slik det blir hevda, ei heller for mange metaforer, som det også påstås. Jeg mener at her er det ikke et ord for mye, alt som står i romanen hører til. Jeg er som Marit, veldig glad i gåter og her var det mye mystikk, mye som har blitt holdt skjult. Akkurat slik jeg kjenner bygda, det er ting som ikke snakkes om, det ties i hjel. Etter noen generasjoner vil saken bli viska ut og glemt om ikke noen griper fatt i det.
Skildringene av Gudbrandsdalen, miljøet og naturen er helt presis slik jeg kjenner det fra min ungdom.
Og språket...slik flyt! Det var en sann nytelse å lese, ingen ting å ergre seg over :-)

Men Lillevi, ta for all del med to bøker til Madeira ;-)

Jeg gleder meg til å lese Svøm med dem som drukner etter disse gode anbefalingene! Tusen takk, Tordis.

Jeg leser ikke så fort, så jeg tenker ofte at en "murstein" holder på ferie. Og har som sagt brent meg på det. Enten fordi boken ikke faller i smak, eller fordi jeg ha lest den ut (har faktisk hendt at jeg har funnet godbiter i hotellets lager av etterlatte bøker :-)

Men heretter skal det bli andre boller! Nå må sommerkjoler og bodylotion vike plassen!