Bokelskere.no

At Lars Mytting hadde greie på ved, visste jeg fra før. Først da denne boka kom, ble jeg klar over at han har skrevet romaner også. Jeg har foreløpig bare lest denne, og det ga mersmak. Jeg ser at andre har innvendinger mot unødig lange skildringer og hyppig bruk av metaforer, men det overser jeg glatt når språket flyter så lett og ledig som her. Jeg er glad i historier der det nøstes opp tråder, og her var det mange av dem!
Men ett mysterium kom jeg ikke til bunns i: Kan noen forklare meg hva tittelen henspiller på?

Har akkurat begynt på den i dag, etter mange anbefalinger, og den er akkurat så god som jeg håpet! :-)

...tittelen? Men den henspiller vel først og fremst på at hovedpersonen legger ut på svøm i dammen der foreldrene druknet, og at det bragte ham til erkjennelse av hva som egentlig forårsaket at de havnet der og druknet der?

Plausibelt.

Jeg kan klekke ut en mer fancy variant også - hadde jeg skulle begå tekstanalyse i norsk stil ville jeg nok gjort det. Tolket begrepet "drukne", for eksempel. Men "plausibelt" er da bra nok? ;)

Det hadde vært artig å se hvilke fancy varianter du har på lur. Men forslaget ditt er utmerket. Minner meg litt om andre "oppskrifter" på mysterieløsning: Cherchez la femme; Follow the money osv.

Vel, du vet: "Hva vil det egentlig si å drukne? Er det kun snakk om en fysisk drukningsdød - eller er "drukning" også en metafor, og gjelder den i så fall flere enn Edvards foreldre? Gwen var jo åpenbart i ferd med å drukne rent fysisk mot slutten av boken. Men befant hun seg i tillegg i en form for permanent drukningstilstand - en undergang? Hva var det i så fall hun druknet i - familietradisjonene, familiearven, familiens forventninger? Og hva med Hanne - var hun også en druknende, var hennes egne forestillinger om hva livet skulle være, hvordan Edvard og hun skulle innrette seg sammen, dømt til undergang? og Sverre - kan han ansees som en som druknet? Druknet han i sitt eget stivsinn, i bygdas fordømmelse, i tilværelsen som gårdbruker med ansvaret for brorens barnebarn på sine skuldre? Var de hemmelige, årlige avstikkerne til kontinentet hans måte å kjempe seg opp til overflaten for å trekke luft slik at han kunne holde ut enda et år på gården? For ikke å snakke om eremitten på Shetland - han ble kan hende trukket ned mot bunnen av krefter som var sterkere enn han selv? Kjærligheten til Isabelle ble en besettelse han ikke klarte å fri seg fra, i alle fall ikke før han fikk kontakt med sin datter. Men da datteren døde, var den ulykkelige kjærligheten til sønnesønnen det som stod igjen. Edvard, da - er det egentlig HAN som er den druknende? I så fall kan man kanskje si at romanen ender med at han overlever drukningsfaren?"

Så kan man gjøre samme øvelse med starten av tittelen: "hvem er det som svømmer? Er det en redningsmann - eller kvinne - å finne? Kan den som svømmer makte å redde den som drukner? Er romanens budskap at det er viktig å legge på svøm, at det er da man skaper håp? Eller er det ikke håp det dreier seg om, men erkjennelse? Eller er budskapet at man ved å "legge på svøm" stiller seg åpen for livet - at det er det motsatte av å lukke seg for sannheten, av å fortie og fornekte?"

Sånn kan man holde på. Jeg pleide å like tekstanalyser når vi hadde norsk stil... ;)

Imponerende resonnementer! Det jeg hengte meg opp i, var i første rekke preposisjonen med, pluss at tittelen er et imperativ. Forfatterens oppfordring er altså ikke å redde noen fra å drukne, men hva? Å gå til bunns sammen med dem? Å være vitne til at de drukner? Og i så fall hvem? De som allerede er druknet, eller de som står i fare for å drukne, enten i bokstavelig eller billedlig forstand? Er oppfordringen myntet på leseren eller på hovedpersonen(e) i romanen?

"... och så där kan man hålla på en bra stund" - som Alfredsson sa i sin tid. (Oppgaver som startet med "Drøft ..." var ikke mine favoritter den gangen slikt var aktuelt).

Jeg hang meg også opp i imperativformen, og tolker dette egentlig som en oppfordring, generelt, eller kanskje av hovedpersonen til seg selv spesielt, om å ferdes i de samme farvann som dem som tidligere har gått under, eller "druknet".

Når jeg leste dette, kom Bjørn Eidsvåg sin sang "Eg ser" inn i hodet mitt. Gir det mening?

Eg ser at du e trøtt
men eg kan ikkje gå
alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina
Alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg

Eg ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå
i døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv, for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg e død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg

Godt poeng - preposisjoner skal man aldri ta lett på! ;) Helt enig i at det på ingen måte er selvsagt at motivasjonen for å legge på svøm med den som drukner, skulle være muligheten til å begå en redningsdåd. "Drøft"-oppgaver var da storveies - da kunne man kaste seg inn i vidløftige for-og-mot-diskusjoner med seg selv helt uten hemninger... (Jeg tuller litt, men bare litt. For hemningene var nok der.... ;P)

Et firfoldig hurra for Alfredsson! (Sitat fra denne SvT-artikkelen: ”Under min glada mask döljer sig ett glatt leende”, sa Hasse Alfredson i en intervju på 1970-talet.)

Du behersker i alle fall kunsten å ha mange tanker i hodet på en gang. Jeg liker den innstillingen til verden.

Haha - tusen takk, Karen! Jadda - her sviver det og går oppunder topplokket, skjønner du. Men når det er "alvor", filtrerer jeg det litt mer før jeg slipper det ut, altså! :D

Det er bra at det ikke er så alvorlig her da. Forresten ligger boka vi diskuterer i senga mi, og konkurrerer med boka til Marte Michelet. Jeg legger meg for sent til å være noen god leser. Så langt er det en fin bok, traust og litt melankolsk, som en god nordmann (slik jeg liker dem).

Så fint å høre at det er andre som oppbevarer bøkene i sengen, og ikke bare ved siden av! Det blir gjerne et lite utvalg rundt min hodepute også - man holder jo ikke på med bare én bok, må vite! :) - Marte Michelets bok har jeg også gått til anskaffelse av, men den har ennå ikke nådd så langt som til sengen.

Jeg er helt enig med deg, Marit - denne fortellingen fløt av gårde og jeg slukte den i ett jafs. En fengslende historie der lag på lag brettes til side til man til slutt har en slags sammenheng i de brokkene hovedpersonen startet med. Jeg ga den glatt terningkast seks, og vil også gjerne lese mer av Myttings skjønnlitteratur.

Denne fikk terningkast 6 fra meg også. Historien var meget god og spennende, og boka hadde et godt driv med troverdige karakterer. Hadde ikke lest noe av Lars Mytting tidligere, men nå står Vårofferet på lista mi over bøker jeg skal lese. Håper den også er god :)

Tenker kanskje det har noe å gjøre med det å være "en de døde kan stole på" ...?

Etter å ha hørt Lars Mytting snakke om denne boken i Brenner og bøkene på NRK, bestemte jeg meg for å lese den. Forfatteren snakket så varmt og overbevisende om den lange veien fra idé til ferdig bok, mer enn tyve år om jeg ikke husker feil, og det fascinerte meg. Senere har jeg sett flere uttale seg negativt; «årets nest mest oppskrytte bok», «langdryg», ja, selv en av de erfarne ekspeditørene hos Norli, Universitetsgaten i Oslo, mer enn antydet at «mye kunne ha vært strøket». Og jeg slo den fra meg.

Så kommer du, Marit (en kresen leser som meg selv) og anbefaler boken! Nå er jeg i tvil. Jeg skal ha en virkelig god bok med meg til Madeira i mars. Og har for en gangs skyld lyst på en ny bok. Hadde landet på Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen inntil denne omtalen din. Jeg har ikke lest noe av noen av disse to forfatterne før. Tenker at det holder med en av dem – siden Madeira har så mye å by på. Hjelp!

Ja, jeg vet det er et umulig spørsmål, men er Svøm med dem som drukner en bok for meg? Den utvalgte for denne ferien?

Jeg er helt enig med Marit at den boka er god. Den fikk en fortjent sekser fra meg, fordi jeg ble så fascinert av den og bl.a. dens miljøbeskrivelser, som jeg ikke synes det ble for mye av, tvert i mot. De er flettet inn i boka på en slik måte at de er nødvendige for hele den til tider spennende fortellingen.
Ei annen bok av Mytting som også fikk seks på terningen fra meg er denne : Vårofferet også ei drivende god bok. Den kan du også kikke litt på, og jeg vil tro at du vil like begge, og begge er litt dunkle, mørke, litt mystiske hvis jeg kan si det sånn. Herlige bøker, noe uvanlige i stil, og som falt i smak hos meg.

Begeistringen min er nok litt farget av min fascinasjon for rebuser og gåter og prosessen med å lete etter nåler i høystakker. (Jeg var faktisk ganske begeistret for Da Vinci-koden også, nettopp av slike årsaker. Uten sammenlikning for øvrig: Myttings bok er velsignet traust og jordnær!)

Innvendinger kan man saktens ha: At noen mener "mye kunne ha vært strøket", kan jeg kanskje forstå.

En del bipersoner har for eksempel fått roller som "bakgrunnsfortellere". Men stryker man disse og lar bakgrunnen komme fram på en annen måte, blir det jo en helt annen bok.
Skildringene av omgivelser tar plass, det er så, men de understreker stemningen og flyter så lett at jeg ikke skjønner hvorfor noen vil være dem foruten.
Så var det de påståtte banale metaforene, da - som gikk meg hus forbi. Jeg lar meg sjelden irritere av sånt.

Lydia Erneman kjenner jeg ikke, så valget må du ta sjøl, Lillevi - om det nå er slik at du bare skal medbringe ei eneste bok på tur. Akkurat det synes jeg er dristig av deg. (Jeg må alltid ha noe å "falle tilbake på" dersom det skulle vise seg at førstevalget ikke svarer til forventningene!)

"Lillevi - om det nå er slik at du bare skal medbringe ei eneste bok på tur. Akkurat det synes jeg er dristig av deg."

Du har så evig rett, Marit! Og den fella har jeg gått i mer enn en gang. Det har i det minste ført til at jeg har fullført noen mursteiner jeg neppe hadde fullført ellers....

Men det høres ikke ut som jeg løper noen særlig risiko om jeg velger Svøm med dem som drukner eller Ensomheten i Lydia Ernemans liv! Tusen takk til deg og Marit og Ingar, som har fått meg på andre tanker når det gjelder Myttings bok. Eller rettere sagt, fått meg tilbake dit jeg var før jeg leste den negative kritikken.

Jeg tror boka er noe for deg. Jeg er nettopp ferdig med den, svært bra, som Marit H og en del andre sier. Er derimot ikke sikker på om den er velegna for en måneds opphold på Madeira. Når du først starter blir du fort ferdig, til tross for alle sidene.

Etter å ha lest boka ønsker jeg meg en tur til Shetland, der skal jeg gå på indisk restaurant.

Ha-ha. Du er nok vestlending. Etter å ha lest boka er en tur til Shetland det siste jeg ville ønske meg. Indiske restauranter finnes også i smulere farvann.

Ja,etter en del år både her på Vestlandet og i Nord-Norge tåler jeg litt vær, sjøl om oppveksten var ganske nær Lars Mytting sitt rike!

Alltid spennende med bøker som får så sprikende omtaler! Og du gjør det jo ikke mindre spennende med å si at Myttings bok inspirerer til et besøk på en indisk restaurant på Shetland ....

Nå skal jeg ikke tilbringe hele mars på Madeira (dessverre), da hadde det opplagt blitt flere bøker i kofferten :-) Men svaret ditt indikerer at Svøm med osv. er lettlest?

Opplevde boken nesten som en "eventyr-reise" på jakt etter identitet - mye fascinerende i denne, og jeg fikk skikkelig lyst til å oppleve Shetland.
Har endelig lagt inn en omtale i bloggen

Nå må jeg bare melde meg på her :-) For denne boka begeistra meg mer enn noe jeg har lest de seinere åra.
Etter min mening er det ingen langdryge partier, slik det blir hevda, ei heller for mange metaforer, som det også påstås. Jeg mener at her er det ikke et ord for mye, alt som står i romanen hører til. Jeg er som Marit, veldig glad i gåter og her var det mye mystikk, mye som har blitt holdt skjult. Akkurat slik jeg kjenner bygda, det er ting som ikke snakkes om, det ties i hjel. Etter noen generasjoner vil saken bli viska ut og glemt om ikke noen griper fatt i det.
Skildringene av Gudbrandsdalen, miljøet og naturen er helt presis slik jeg kjenner det fra min ungdom.
Og språket...slik flyt! Det var en sann nytelse å lese, ingen ting å ergre seg over :-)

Men Lillevi, ta for all del med to bøker til Madeira ;-)

Jeg gleder meg til å lese Svøm med dem som drukner etter disse gode anbefalingene! Tusen takk, Tordis.

Jeg leser ikke så fort, så jeg tenker ofte at en "murstein" holder på ferie. Og har som sagt brent meg på det. Enten fordi boken ikke faller i smak, eller fordi jeg ha lest den ut (har faktisk hendt at jeg har funnet godbiter i hotellets lager av etterlatte bøker :-)

Men heretter skal det bli andre boller! Nå må sommerkjoler og bodylotion vike plassen!