Brødrene Alexander og Jonas vokste opp sammen på Dovre. De lekte og jaktet sammen. Begge valgte en karriere i militæret, begge dro til Afghanistan. Først Jonas som skarpskytter og senere Alexander som etteretningsagent. Da Alexander forsvinner i Afghanistan reiser Jonas tilbake for å finne han. Fordi de er brødre. Fordi Alex har en femårig sønn som trenger beinmarg fra faren. Fort.
Historien blir fortalt fra begges synsvinkel og jeg liker usikkerheten og vendingene om hva som er brødrenes agenda.
Jonas byttet ut våpen med kamera og kjemikalier da han kom hjem til Norge. Er han psykisk istand til å lete etter broren? Og hvorfor er Alex forsvunnet, er han en overløper? Har han alliert seg med fienden? I så fall; fienden til hvem?
Språket er stilsikkert. Historien formidles intenst og intelligent. Personene har personlighet. Min favoritt er Jonas sin "hjelpemann" Omaid. Han sprenger seg gjennom sidene med sin robuste sjarm. Rokseth formidler godt maktbalansen mellom brødre; svik og savn. Og ikke minst maktkampen mellom de vestlige landenes representanter i Afghanistan.
Jeg ble positivt overrasket over boka. Militærthriller er en sjanger jeg ikke er vant med.
Rokseth briljerer med detaljert kunnskap om det han skriver om, alt virker troverdig. Han viser oss et fattig og karrig Afghanistan. Med religiøs fanatisme, våpenfetisjme og undertrykking. Men også varme, vennlighet og en sterk vilje til å overleve. Og en enorm kjærlighet til landet sitt
Norges deltakelse i Afghanistan er et aktuelt og interessant tema. Jeg kjente at jeg lærte noe av å lese Broren. Broren engasjerte meg - og så var den spennende!
Sist sett
