Bokelskere.no

Danske Dea Trier MørchsVinterbarn var veldig populær da den kom på 1970-tallet - hele handlingen foregår (hvis jeg husker rett) på en barselavdeling. Forfatteren beveger seg fra seng til seng blant barselkvinnene og forteller deres historier. Du kan garantert få tak i boken på et hvilket som helst bibliotek (i alle fall har de helt sikkert hatt den i hyllene) - eller lese den digitalt på nasjonalbibliotekets nettsider. Såvidt jeg husker, var det endel om fødsler, barsler og småbarnsfamilieliv i andre av bøkene hennes også.

For øvrig var Dea Trier Mørch utdannet billedkunstner, og det er hennes egne grafiske arbeider som du kan se på omslagene (og på illustrasjoner inne i bøkene også).

Og så husker jeg at den norske lyrikeren Cathrine Grøndahl fikk fantastiske anmeldelser for noen år siden av en diktsamling om fødsel og barseltid.... men tittelen husker jeg ikke. Redigert for å tilføye: Et raskt boksøk avdekket tittelen: Jeg satte mitt håp til verden heter boken. Bokdatabasens omtale siterer forresten flere av anmelderne - jeg har ikke lest boken selv, men det ser ut som om den kan være noe for deg?

• Ja, og så har norske Toril Brekke skrevet en romantrilogi om jordmoren Sara, Ålesunds første jordmor - det er historiske romaner fra 1800-tallets slutt. Første bok heter Sara, neste er Brostein, og .... nei, så lurer jeg på om Brekke begynte på utvandringsromansyklusen sin i stedet? Men de to første har jeg lest, og dem kan jeg anbefale.

Var denne boka kontroversiell då den kom? Eg har eit vagt minne, som eg ikkje heilt stoler på, om at den var omtalt på dagsrevyen då den kom ut, og når ei bok er omtalt i dagsrevyen så er det jo som regel på grunn av kontroversar.

Nå er nok jeg litt for ung til å huske så mye om mottagelsen - jeg tror ikke akkurat "Vinterbørn" var spesielt kontroversiell, bare ganske annerledes enn det meste annet ved at hun beskrev et så rendyrket kvinneunivers som en barselavdeling er (og nok særlig var den gangen, før det ble så veldig vanlig at pappaer var med under fødselen og hadde lov å være tilstede hos mor og barn utenom sykehusets besøkstider.) Men forfatteren Dea Trier Mørch ble nok ansett å være ganske radikal, ja. Det hadde nok både med endel av det hun skrev om samliv og kjønnsroller, og med hennes privatliv OG politiske syn.

--- Nå fikk du meg ut på let etter flere opplysninger - og her er et utdrag fra Dansk kvindebiografisk leksikon:

1976 udsendte DTM sin første roman Vinterbørn, der gav hende et markant læsergennembrud. Her fortælles om en fødegang på Rigshospitalet, og hospitalets varme og kompetence sættes op mod angsten hos de gravide kvinder, der er indlagt på grund af komplikationer. Vinterbørn, der er oversat til 22 sprog, belønnedes med De Gyldne Laurbær i 1977 og blev filmatiseret i 1978 af ◊•Astrid Henning-Jensen. Hvor Sovjetrejsebogen fortalte om individets skrøbelighed over for det store land, handler en stor del af DTMs romaner om de sociale fællesskaber, der både udtrykker en nødvendig solidaritet og er et bolværk mod den enkeltes isolation. Hun fortæller om menneskelige grundvilkår, ofte på kanten af eksistensen. I romanen Kastaniealleen, 1978, der trækker på forfatterens egen barndom, beskrives samværet med bedsteforældrene som den trygge modpol til tre børns usikre familieforhold. Den indre by, 1980, fortæller om det langtfra enkle forhold mellem en kvindes arbejde, familieliv og politiske engagement i kommunistpartiet. Romanens morale er i overensstemmelse med DTMs politiske holdning: at solidariteten og samhørigheden i det politiske arbejde også giver ressourcer til at forsone det splittede liv. Aftenstjernen, 1982, skildrer en mands omsorg for sin kræftsyge, døende moder og den voldsomme indgriben i familiernes liv, som sygdommen og døden får, mens Morgengaven, 1984, behandler forholdet mellem kunstnerliv og kærlighedsliv.

Vinterbarn leste jeg på barselavdelingen da jeg fødte mitt andre barn i andre halvdel av 1970-tallet. Boken er god, og har fanget opp stemningen, tilstanden, de ulike situasjonene og barselkvinnenes psyke på et framifrå vis. Vel verdt å lese - også i dag. (tror jeg)
Dea Trier Mørch var med i kunstnerkollektivet Røde Mor på 1970-tallet. Jeg kjøpte på den tiden flere litografier som senere ble trykt i Vinterbarn. I dag er trykkene solgt eller gitt bort, og jeg sitter igjen med minner om en herlig tid.

Jeg skulle tro at etter at jeg hadde lyttet en hel kveld til Dea Trier Mørch prate om litteratur, kvinnekamp og kunst, ville erindre noen vettuge fraser om litteraturens plass i kvinnekampen eller omvendt, men alt som sitter igjen i hodet mitt er Dea Trier Mørch's vaskeråd til forsamlingen: "kjøp kun blå dongeriklær til hele familien din, da kan du kaste alt i maskinen samtidig og bruke dine krefter til mer interessante oppgaver!"

Ja! De blå dongeriklærne til hele familien gjorde et uutslettelig inntrykk på meg også! (Det, og at den unge fru Mørch røkte pipe...) Jeg husker til og med en KK-reportasje (det må ha vært KK, for det var det eneste ukebladet som i blant ble innkjøpt i mitt barndomshjem. Jeg husker faktisk også den gangen jeg skulle kjøpe et KK for min mor, og oppdaget at prisen var steget til hele fem kroner...) der de blåkledde var behørig avfotografert.

Takk for mange forslag. Jeg finner helt sikkert noe for meg her. Diktsamlingen høres spennende ut. Jeg har ikke lest veldig mye dikt før (har lest noe, for mannen min er veldig glad i det), så kanskje det er noe å prøve seg på det kommende året :)