Jeg er en stor fan av Kepler duoen og var veldig spent på denne femte boken med Joonna Linna. Den var helt "mind blowing", over all forventning. Voldsbruken og skildringene er økt betraktelig fra forrige bok, men samtidig skiller ikke dette seg ut fra mønsteret. Bøkene har blitt hakket djervere for hver bok siden starten. Det føles ut som en befrielse å endelig lese skjønnlitteratur som klarer å skildre Stalkersyndromet på en troverdig og til tider faglitterær måte. Her er ingen romantisering av psykopaten en stalker faktisk er. Så heftig at jeg innimellom måtte ta pauser, forsikre meg om at den virkeligheten jeg omgir meg med ikke er bokens. Da snakker man om forfattere som treffer blink med formidling, flyt og story!
Sist sett
