Viser 4 svar.
For nysgjerrighetens del: Hva mener du med forfatterens "sort/hvitt-syn"?
Eg har merka meg denne boka, sjølv om den ikkje stend på ynskjelista. Derfor skumma eg igjennom Rose-Marie Christiansen sin omtale for nokre dagar sidan, der ho mellom anna skriv
"Marte Michelet har valgt å skrive om Braude-familien, fordi det aldri har blitt skrevet noe om dem tidligere."
Dette synest å vere i motsetjing til dine opplysningar om at dette er ei samling utdrag frå andre bøker. Er det slik at historia om Braude-familien er eir slags "rammeverk" som Michelet nyttar for å henge faktaopplysningar frå andre bøker på?
Ja, er det korte svaret. Og ved å gjøre det gjør hun de norske jødene til personer og ikke bare antall. Uten å ha full oversikt på feltet fikk også jeg inntrykk av at det ikke er veldig mye nytt her, men mener det er en god sammenstilling av noe av det som finnes fra før. Og jeg tror svært mange har huller i sin kunnskap og få har lest alle kildene som oppgis. Kildene er antagelig også mindre tilgjengelige. Diskusjonen om jødiske lederes egen rolle starta Hannah Arendt alt under Eichmann - rettssaken. Michelet ser det fra et norsk perspektiv og det regnes som kontroversielt og ganske nytt i den norske debatten. For meg var mye av idrettens politiske historie i mellomkrigstida ukjent og jeg satte stor pris på de partiene der dette behandles.
Diskusjonene rundt boka bunner kanskje i at en lett tilgjengelig fortellende skriveform ikke som faglitteraturen like godt får fram usikkerheten rundt årsaksforklaringer. Det finnes ikke EN historie eller et fullstendig bilde. Jeg mener likevel Michelets bok må vurderes innenfor sjangeren hun har valgt og da er min vurdering at dette er en god bok. Jeg slukte den og lærte både nytt, fikk repetert og en kontekst til en del jeg alt visste. Og ikke minst nye spørsmål og lyst til å vite mer!