Bokelskere.no

FRIST FOR Å FORESLÅ NESTE BOK:
tirsdag 6. Januar kl. 21.00

Kategorien er Eldre nordisk litteratur (før 1946), og hver deltaker kan foreslå én - 1- bok.
Boken vil bli med i en senere avstemning.

Det er fint om du begrunner hvorfor du foreslår akkurat den boka.
Opplys gjerne om nettsider der bok/forfatter blir omtalt.
Hva mener du om andres forslag?

VELKOMMEN MED FORSLAG (og andre innlegg)

(Lesesirkelens hovedtråd finner du her)

Her kan du du være med å velge ut en bok til neste felleslesing.

Denne tråden kan fortsatt brukes til innlegg og diskusjon om (valget av) En2.

onsdag 7. januar kl.18.30

Bare en påminnelse til dere som har stemt og til dere som har tenkt å stemme:

Hver deltaker må stemme på minst to - 2 - bøker.

Grusomt spanande avstemming, som vanleg.

For den som måtte vere opptatt av pengar, så kan eg opplyse om at Njålssoga er å få kjøpt i nettbutikkar, innbunde, til den nette pris av kr. 99,-

Og for dei som måtte mistenke dette innlegget for å vere eit dårleg skjult forsøk på å påvirke situasjonen i tetsjiktet, så kan eg opplyse om at dei har heilt rett.

Tirsdag 6. januar kl. 21.30

Ny tråd: LESESIRKEL 14/15. Valg av En2

Denne gangen ser det ut til at jeg kommer til å stemme på over halvparten av de nominerte bøkene.

I aller siste minutt, Jeg støtter opp om Anniken og foreslår hele trilogien om Kristin Lavransdatter!

Mener du da virkelig hele trilogien ? Jeg har forstått det slik at første bok, KRANSEN var forslaget.(?)

Det var min tanke ja. Men hvis dere mener det blir for omfattende, så la gjerne forslaget til Anniken om første bind bli stående.

Lillevi! Misforstå meg riktig (hvis det lar seg gjøre). Jeg mente bare å se av Annikens forslag og av listen Kjell k la frem at kun KRANSEN ble nevnt. Har ingenting i mot å lese hele trilogien, jeg har gjort det før og hadde da stor glede av det. (Dessuten har jeg vært så heldig å sett alle tre bøkene i dramatisering satt opp på ulike scener.) I den forbindelse må jeg jo si at hver bok ga hver en helaftens forstilling. Det mener jeg illustrere at omfanget blir langt større enn å lese kun en bok. Bare at man avsetter nok lesetid for dette prosjektet, hvor hver bok hver for seg fortjener en grundig gjennomgang. Gledelig nok er også Amalie Skrams slektskrønike om Hellemyrsfolket med i sin helhet, altså ikke bare SJUR GABRIEL som først foreslått. Og Ikke bare trilogien, som Jostein nevner. Ikke alle tilhengere av Hellemyrsfolket er enig i at der finnes et bind nr. 4 "Avkom", som hører med, men som kom som en "attpåklatt" omlag 10 år etter at Hellemysrfolket var kjent. Men, Jostein visste det, sikkert dere andre også. Ikke lenge siden jeg havnet i et veddemål om denne 4.boken, bare synd at innsatsen ikke var større! Uansett jeg tar ingen forbehold, ønsker bare at alt er avklart før vi "går til urnene". Ps.: Godt du spurte, Lillevi. Takk for det.

Alt i orden, Rolf :-)
Det var et litt ubetenksomt innspill fra meg i siste øyeblikk. Syntes at bare Kransen ble litt snaut, at disse bøkene bør leses under ett for å få det fulle utbyttet.
Nå ser jeg at det er Kransen som er med i avstemningen, og det er helt greit.

Helt i orden, Lillevi ! For all del. Jeg må jo tilstå at jeg mener Kristin Lavransdatter egentlig burde inneholde alle delene når man først skal gi seg i kast med den. Så er det også sagt. Takk for svaret.

kjell k, ikkje eg

Beklager, Jostein! Æres den som æres bør !

Jeg har lenge hatt August Strindbergs Eit draumspel liggende og ikke orket å ta fatt på den alene. Dette er et teaterstykke for den viderekomne tror jeg, og jeg håper derfor på fellesskapets interesse!
August Strindberg
Ett drömspel

Med fare for at dere alle har lest Kristin Lavransdatter fra før, så drister jeg meg likevel til å foreslå Kransen med Sigrid Undset, første bind i Kristin Lavransdatter.

Veldig artig at du foreslår Kristin Lavransdatter, Anniken!

Jeg leste bøkene første gang som 20-åring, andre gang som 40-åring – og opplevde dem så forskjellig. Forenklet sagt; første gang identifiserte jeg meg med Kristin, andre gang med hennes foreldre og deres bekymringer for datteren. At et bokverk kan gi en leser nærmest et nytt innhold, avhengig av hvor i livet du befinner deg, tar jeg som et kvalitetstegn, for ikke å si klassikerstempel!

Det er ikke mer enn et par dager siden jeg tenkte at tiden kanskje er inne for å lese trilogien på nytt. Se hva den gir meg nå, på vei inn i pensjonisttilværelsen.
For jeg skal lese dem en tredje gang :-)

Og så er det duket for nok en spennende avstemning mellom så mange gode forslag!

Vi hadde denne som tvangslesing på vidaregåande. Den gangen droppa eg ut før vi var komne halvvegs. Men eg ville nok ha hatt godt av å prøve den no igjen.

Tirsdag 6. januar, kl. 19.50

Hei,

Det er så langt kommet forslag på ni bøker:

Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose (Marit Håverstad)

Eit draumspel av August Strindberg (Ingunn S)

Gjennom eld og vatn av Aino Kallas (Jostein Røyset)

Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf (Kjell G)

Hellemyrsfolket av Amalie Skram (Kristine Louise)

Kimen av Tarjei Vesaas (Vibeke Hulback)

Kongens fall av Johannes V. Jensen (Hilda)

Kransen (Kristin Lavransdatter) av Sigrid Undset (Anniken L)

Njålssoga (kjell k)

Er det noen som mangler?

Alle forslagene her faller i min smak. Derfor ser jeg ingen grunn til å komme med et fra meg. Dersom ikke noen synes det blir en for passiv deltakelse. (?). Den eneste jeg ikke kjenner til før er Josteins forslag. De andre blir alle om igjen-lesing for min del. Men , år har gått. Bortsett fra Kongens fall som jeg vel ga omtale av i fjor. Ikke dermed sagt at ikke også lesingen av denne kan bli annerledes, i en ny "setting" med flere på laget. Enig med Kjell at det blir vanskelig å gi stemme til en enkel av disse. To av forfatterne var på min "blokk", men med annen tittel. Ser ikke grunn til å kaste inn disse nå.

Redigert 6/1 kl. 19.50

Redigert 6/1 kl.18

Hei - jeg nominerer Amalie Skram og hennes Sjur Gabriel - den første boken i Hellemyrsfolket. Grunnen er bare at jeg har hatt den stående så lenge, men ikke begynt på den enda. Målet er hele Hellemyrsfolket da, men greit å begynne med den første.

Godt forslag.
Jeg har en pocket-utgave av Hellemyrsfolket (alle fire bøkene). Tilsammen 618 sider, hvorav Sjur Gabriel utgjør de 58 første sidene. Det blir igrunnen litt kort for en felleslesing, så etter min mening er det bedre å foreslå hele tetralogien, og evt. lage fire diskusjonstråder for boken.
Du bestemmer.

Jeg har en pocketbok med Sjur Gabriel og To venner. Ja, går for ditt forslag og nominerer Hele Hellemyrfolket:-)

Amalie Skram var en fantastiske forfatter og Hellemyrsfolket er et utrolig flott verk. Jeg er glad for at du valgte å nominere hele historien for den henger sammen siden vi følger den samme familien gjennom flere ledd.

Mitt forslag til En2: Njålssoga.

Det var etter å ha lest en omtale av sagaen i denne bloggen at jeg fattet interesse for boka.
Og jeg tror den egner seg utmerket for felleslesing og diskusjon.

Interessant forslag. Den leste jeg for noen måneder siden så jeg kommer nok ikke til å lese den igjen, men jeg kommer til å følge med på diskusjonen om den skulle bli valgt.

Hei,
jeg håper det er i orden for dere at jeg legger inn et bokforslag fra Marit Håverstad.

Hun har for noen dager siden lagt inn forslag på Lesesirkelens hovedtråd (se denne)

Marits forslag til En2 er
Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose.

Dersom det ikke kommer massive innvendinger og protester, blir Sandemose-romanen en av de nominerte bøkene under neste ukes valg.

Må kome med forslag på denne igjen eg då: Kongens fall av Johannes V Jensen.
Boka er ein historisk roman, vart kåra til århundrets roman i Danmark.

Ellers så er her fleire andre gode forslag ser eg....

Som vanlig vil jeg at vi skal lese Tarjei Vesaas, denne gangen foreslår jeg Kimen.

Dette står på forlagets sider:

Kimen (1940) er ei krass skildring av den villskapen som brått kan bryte ut hos mennesket, men er òg ei forteljing om anger, skuldkjensle og ei trassig tru på framtida.
Før Kimen var Tarjei Vesaas kjend for å skrive realistiske romanar og noveller. Men med denne boka skjer eit stilskifte i forfattarskapen, der han tek steget over i allegorien, blir meir særeigen og finn si stemme innanfor det ein kanskje kan kalle symbolsk modernisme.
I dag ragar Kimen som ein av dei verkeleg store Vesaas-romanane.

Jeg tar meg også friheten å sitere vår egen bokelsker Rose-Marie:

Denne boka er både fascinerende og fengende - så pass at jeg faktisk ikke klarte å legge den fra meg og leste den ut i løpet av svært kort tid. Alt i alt en bok jeg synes fortjener terningkast fem - et sterkt et! Avslutningsvis vil jeg nevne at dette er en bok som egner seg godt for boksirkler, fordi det er mange temaer å diskutere i den.

Denne boken hadde jeg tenkt å legge inn som mitt forslag i denne leserunden. Det var litt plundrete med nettbrett igår så det var en hyggelig overraskelse idag å se at boken var foreslått av deg.
Har lest flere romaner av Vesaas og liker svært godt måten han skriver på. At romanene hans har så mye indre handling er det jeg liker svært godt med bøkene, samt hans fantastiske språk.

Velger derfor å ikke legge inn eget forslag siden det var denne boken jeg hadde lyst å lese. Gir derfor min stemme til deg og håper det er mange som vil lese Tarjei Vesaas.

Tarjei Vesaas har jeg nominert ved flere anledninger, men denne gangen har jeg tro på at vi kommer i mål. Jeg påstår at jeg er Vesaas-tilhenger, men helt ærlig så har jeg nesten ikke lest noen bøker av han. Det må endres på.

Hans styrke er helt klart forståelsen av mennesinnet og hans evne til å skildre den.

Leste den for mange år siden.
En stor roman, som jeg gjerne leser på nytt, og jeg tror - som Rose-Marie - at den egner seg godt for boksirkler.
To andre Vesaas-romaner som jeg anbefaler (solo-lesing) er Is-slottet og Fuglane.

Jeg er litt usikker på om jeg skal foreslå bok denne gangen.
Av flere grunner:
Jeg har to bøker som jeg har lyst til å ha en felleslesing på. Den ene er en Hamsun-roman
(ikke Markens grøde), den andre er av ukjent forfatter.
Jeg får bestemme meg før fristens utløp.
Det kommer alltid mange andre gode forslag, f.eks. boken du har foreslått nå.

Sjøv om du kunne ha foreslått begge bøkene, så ville jo likevel uansett berre ei av dei kunne bli valt ut. Er det ikkje berre å kline til då, og legge ut eit forslag?

I ei anna forslagsrunde var eg så sleip å nevne 2 andre bøker eg ynskte meg, i tillegg til det ordentlege forslaget, i håp om at nokon andre skulle foreslå dei. Fekk ingen negative kommentarar på dette den gangen, og håper det ikkje blei oppfatta som utilbørleg. Kanskje du kan gjere noko liknande?

Da har jeg klint til med Njålssoga (ukjent forfatter). Hamsun-romanen jeg tenkte å foreslå er Landstrykere. Det får vente til en senere anledning.

Selma Lagerlöf: Gösta Berlings saga

Jeg er enig med Hedvig i at dette er et godt forslag, også fordi at av de syv forfatterne vi hittil har valgt, finnes det bare én kvinne, George Elliot.

Selma Lagerlöf har jeg lenge vært spent på, og boka står i hylla, derfor lar jeg være å komme med et eget forslag og stiller meg bak KjellG.

Eg vonar valet blir gjort ut frå den antatte kvaliteten på boka, og ikkje etter korvidt forfattaren er mann eller dame. Dette er etter mi meining ganske uvesentleg for kva bok ein bør velge.

Der åpner du for en potensielt stor diskusjon :) Uten å ville ta den store diskusjonen vil jeg si at jeg mener det er vesentlig å lese kvalitetslitteratur av kvinner. Og særlig eldre kvalitetslitteratur av kvinnelige forfattere. Menns og kvinners livsvilkår er ofte vesentlig forskjellige og jo lengre tilbake jo mer forskjellige ofte. Forskjellene kan ha opphav i kjønnet de tilhørte. Og fordi om forfattere kan være svært gode til å forvalte et annet kjønnsperspektiv enn sitt eget, så mener jeg at eksempelvis Elliot gir en følelse av å komme nært innpå et kvinneperspektiv som vi ikke så enkelt kan få innblikk i lengre. En dikter som Emily Dickinson er et annet eksempel eller Ragnhild Jølsen eller Amalie Skram her hjemmefra. De er tidsvitner fra en historisk epoke og for kvinner i fra sine epoker. Historien er stort sett skrevet av menn. Da ser jeg ingen grunn til og ikke prioritere kvalitetslitteratur av kvinner foran menn en gang i blant, også med den begrunnelse at de er kvinner:)!

Jeg er enig med deg, Strindin - og formodentlig av samme grunn som at boksirkelen her inne har valgt å spre sine valg over ulike geografiske områder, og ulike tidsepoker: forfattere av ulik bakgrunn vil kunne fortelle oss forskjellige historier, fra forskjellige perspektiver. Rett og slett fordi de bringer med seg forskjellige erfaringer. Dersom man helt velger å se bort fra forfatternes kjønn når man foretar sine bokvalg – vel, da blir det sannsynligvis en ubalanse i totalen, og man går glipp av en god del.

Eg har lyst til å vri på det siste poenget, og påstå at dersom ein verkeleg greier å sjå bort frå forfattaren sitt kjønn så vil det over tid bli god balanse, forutsatt at begge kjønn i omlag like stort monn har skrive bøker som lesesirkeldeltakarane meinar egner seg for felleslesing.

Mhm. Og sånn sett: hva er vitsen med å inndele i de nåværende kategoriene, egentlig - dersom man virkelig greier å se bort fra forfatterens alder og etnisitet/nasjonalitet, så vil det vel over tid bli god balanse, forutsatt at osv...? ;)

Eg respekterer argumenta, og ser sjølvsagt at perspektivet kan vere annleis for ein kvinneleg enn for ein mannleg forfattar. Men så snart ein snakkar om å velge ein kvinneleg forfattar fordi ho er nettop det, kvinne, så smakar det av kvotering og det meiner eg blir feil. Det er så mange bra bøker å velge mellom, både av kvinnelege og mannlege forfattarar, at eg ser ingen grunn til å kvotere.

Som jeg argumenterer for i mitt svar til Strindin (som jeg er enig med), så er jo lesesirkelen her allerede forhåndskvotert både geografisk og epokemessig. Så at det skulle være så galt å bli enige om at det er viktig å veksle mellom kvinnelige og mannlige forfattere... nei, det rimer ikke helt for meg, Jostein. På samme måte som Kjartan Fløgstad og Wole Soyinka ikke vil fortelle deg de samme historiene, så vil også August Strindberg og Amalie Skram gi deg forskjellige fortellinger.

"så er jo lesesirkelen her allerede forhåndskvotert både geografisk og epokemessig."

Ja, det er den jo.
Om jeg husker riktig, var det meningen til å begynne med å lage en lesesirkel uten bestemte kategorier, men jeg synes den fungerer godt slik den er nå. Og de fire kategoriene vi har omfatter hele verdenslitteraturen, med både mannlige og kvinnelige forfattere. Så da blir det opp til deltakerne å foreslå og velge den boken de ønsker å lese sammen med andre, og den enkelte har full anledning til å foreslå/velge en bok av en kvinnelig forfatter dersom det er et viktig kriterium for ham eller henne.
Uten å være redd for valgkupp, vil jeg opplyse om at det er langt flere kvinnelige enn mannlige deltakere/felleslesere i denne lesesirkelen. Som ellers i fedrelandet (der vi snakker/skriver morsmål).

Den var god :) Jeg mener at det er legitimt å favorisere på grunnlag av kjønn når kvaliteten regnes som like god, men det betyr ikke at en alltid vil gjøre det. Denne runden synes jeg alle bøkene ser spennende ut og kanskje særlig den danske. Tror den var skrevet av en mann :)

Hmm, det var faktisk eit bra argument. Men for min del er det såpass likegylidig korvidt forfattaren av ei bok er mann eller dame så lenge boka er bra, at eg framleis er usamd.

Okay – men da skjønner du hvor jeg vil. Og for ytterligere å underbygge argumentet: jeg regner med at du synes det er like bra med svenske, danske, finske, norske forfattere, når det skal leses nordisk? Sett nå at det aldri ble valgt en svensk forfatter – eller alltid en norsk? Ville du da aldri synes det var aktuelt å prioritere en bok fra det "u-representerte" landet? ("Nå har vi lest fire norske bøker på rad, så kanskje det er på tide med en ...færøyisk?") Jeg tror på deg når du sier at du gjerne leser både kvinnelige og mannlige forfattere, så lenge boken er bra. Men jeg regner jo med at alle forslag til bøker i denne lesesirkelen gjelder presumptivt bra bøker. Så sorteringen - valget - må skje etter andre kriterier enn det (presumptivt) kvalitetsmessige, okkesom...

Når vi er ferdig med En2, har vi lest to bøker i hver kategori.
Det er altfor få bøker for å lage statistikk. Det blir nok en jevnere(?) fordeling etterhvert. Håper jeg.
Er det noen som har oversikt over hvor mange (prosentvis) kvinnelige og mannlige forfattere det har vært opp gjennom (verdenslitteratur)historien?

Jeg har lest en god del bøker av nordiske forfattere, og de aller fleste av dem er norske. Det har ikke noe å gjøre med at de norske forfatterne er bedre eller større enn sine nordiske kolleger. Det har (mye) mer med min (og sikkert andre leseres) nasjonalitet å gjøre.

For ordens skyld, kjell: Det var ikke min mening å insinuere noe som helst i innlegget jeg postet og som du svarer på. Helt enig i at det ikke er noe poeng i å utarbeide statistikker på grunnlag av syv - snart åtte bøker. Og så klart nordmenn flest har lest flere norske bøker enn øvrige nordiske. Det gjelder for meg også, uten at det har noe med saken å gjøre, altså den saken jeg mener er interessant: hvis man - du/dere - ikke hadde tenkt at det var ønskelig å lese ikke-bare-norske-bøker, så hadde. det vel ikke vært noen vits i å kalle noen kategorier "nordisk" i stedet for "norsk"? Og hvorfor i det hele opprette kategorier i lesesirkelsyklusen, om ikke for å få variasjon i forfatterstemmer/fortellinger? Ergo: hvis dette virkelig var begrunnelsen for å operere med ulike kategorier - hvorfor er det da plutselig helt uvesentlig å tenke at en viss fordeling mellom kvinnelige og mannlige forfattere kan være verdifull?

Jeg hadde lista over 1001 bøker liggende, og med forbehold om noe feil teller jeg meg frem til at 180 av 1001 bøker er skrevet av kvinner.

Eg trur eg forstår kvar du vil, men eg vil ikkje bli med deg heilt fram. Eg er tilhengar av å lese variert, og inndelinga av lesesirkelbøkene i 4 kategoriar var meint å vere ei hjelp i dette. Variasjonen har så langt ikkje blitt slett så stor som eg hadde håpt på, men eg trur ikkje ei vidare inndeling i kvinnelege/mannlege forfattarar vil hjelpe vesentlig. Eksempelvis, Middlemarch vs Far Goriot representerte ikkje for meg eit særleg stort spenn i leseoppleving.

Angåande det siste punktet, om sorteringskriterier, så er eg djupt usamd. Eg håper og trur at deltakarane i lesesirkelen stemmer på dei bøkene dei meinar egner seg best for ei felleslesing, altså ei kvalitetsvurdering.

Det var da svært så dårlig jeg har fått frem det jeg mener, da? Jeg mente ikke å foreslå en ny kategori, eller et formalisert kriterium basert på forfatterens kjønn. Og for det andre: Jeg håper og tror at deltagerne ikke bare stemmer på, men sågar foreslår bøker de formoder er av høy kvalitet, og egner seg for felleslesning. Ergo er kvalitetsvurderingen allerede gjort i nomineringsprosessen - no worries there, mate? Forresten, bare for å ha sagt det: det kan sikkert være morsomt å felleslese et makkverk også, og diskutere HVORFOR dette er noe møl... Så "egne seg for felleslesning" er vel strengt tatt ikke ensbetydende med høy kvalitet. Men jeg tror ikke noen i denne lesesirkelen nominerer noe de på forhånd regner som møl, altså!

Det er sikkert berre eg som har litt tungt for det. Og no slit eg litt med å bringe nye moment inn i diskusjonen utan å gjenta meg sjølv eller gi meg ut på flisespikkeri. Derfor nøyer eg meg med å konstatere at vi sikkert ikkje blir samde om dette med det første. Men det har uansett vært fint å lufte problemstillinga.

Jepp - der er jeg også nå: har sagt det jeg har å si, og synes det var en bra sparringsrunde. ;) Forresten gjorde du meg nysgjerrig på Aino Kallas et annet sted i denne tråden!

For annen gang på kort tid, Jostein, sier du fem meget viktige ord: " egner seg best for felleslesing." Det må være det viktigste her, mener nå jeg med. Bare for å gi min støtte til dette.

Det er jeg enig i.

Enig! Støtter Kjell G, Hedvig og deg, gretemor. Må med skam melde at jeg ikke har lest noe av vårt nabolands store forfatterinne. Også jeg har Gøsta Berlings saga i bokhyllen og kommer ikke med noe annet forslag i denne runden.

Gösta Berlings saga var min første Lagerlöf, og jeg måtte nærmest dra meg selv etter håret for å komme i gang med den. Og som så ofte før: hvilken enormt positiv overraskelse! Boken er helt vidunderlig – og gjorde meg til Lagerlöf-fan. Gled dere, Lillevi, gretemor, Hedvig og alle andre som ennå har denne til gode!

(Og alle som ser svensk tv, anbefales å prøve seg på svenske bøker på originalspråket – jeg trodde i sin tid at jeg ikke mestret å lese svensk, men det viste seg å være nok en fiks idé, av samme typen som ideen om at Selma Lagerlöf ikke var noe for meg...)

Vi behøver ikke skamme oss. Det er ikke for sent før det er for sent. Jeg har kjøpt inn en rekke av hennes romaner, fordi jeg føler meg så trygg på at hun kommer til å appellere til meg, og så har jeg bare ventet på det rette øyeblikket. Og hva er da bedre enn å lese den første boken sammen med dere.

Godt forslag til bok. Har denne fremdeles ulest i hylla og har lenge ønsket å lese den. Det jeg har lest av forfatteren til nå har vært veldig bra.

Framlegget mitt tøyer seg mot yttergrensa av det geografiske området vi skal halde oss til: Gjennom eld og vatn av Aino Kallas.

Kallas var fødd finsk, men gifta seg med ein estlender, flytta etter kvart til Estland, og mange av bøkene hennar hadde handling frå Estland men ho skreiv på finsk. Bokvennen forlag har gitt ut ein trilogi av kortromanane Barbara von Tisenhusen (1923), Presten i Reigi (1926) og Vargbrura (1928) under samletittelen Gjennom eld og vatn. Kallas har her tatt utgangspunkt i muntlege overleveringar av gamle estiske historier frå 1500- og 1600-talet. Fellesnevnaren skal vere menneske som let seg leie av hjartet sitt heller enn av samfunnet sine normer, og følgene dette får.

Boka er å få kjøpt hjå Bokklubben, Norli, Platekompaniet og sikkert fleire nettbutikkar, og i skrivande stund er der eit brukt eksemplar hjå Bokloftet (ingen på antikvariat.net). Denne trilogien er også gitt ut på engelsk under tittelen Three Novels, men denne utgåva synest å vere vanskeleg å få tak i.

Spennende, Jostein! Kan godt være at jeg glor spesielt etter denne trippelen neste gang jeg besøker en by med bokhandel. Vår egen bokhandel i Odda blei nedlagt i fjor høst og jeg har intet forhold til netthandel. Butikker i levende live derimot...! Så av prinsipp venter jeg på neste mulighet. Men jeg skal innen den tid sjølsagt sjekke om vårt erverdige bibliotek kan bidra med et eksemplar ;-)

Stusseleg med nedlagd bokhandel. Eg bur sjølv i ein tettstad av omlag same storleik og passar på å handle ein del i den lokale bokhandelen, spesielt dersom eg skal ha ei ny bok til fullpris. Betaler gladeleg litt ekstra for å bidra til å halde butikken i sving. Men eg er ikkje meir trufast enn at eg slår til på gode tilbod på nettbutikkar, eller i bokhandlar andre stadar når eg er på reise.

Dette er en av de beste bøkene jeg noen sinne har lest. Selv om jeg er bokmålsbruker, er denne nynorskoversettelsen helt fantastisk. Jeg kan godt tenke meg å bli med på en felleslesing av denne boka.