Der ble jeg endelig ferdig med 1984, og jeg sier endelig for dette er noe av det trøtteste jeg har lest på lenge. Jeg synes handlingen er kjedelig og lite troverdig, selv om jeg prøvde å ta på meg briller fra 40-tallet. Det jeg tenker på er hvor enkelt det var for Winston å etablere kontakt med Charrington (eieren av antikvitetsbutikken), Julie og O'Brien, til tross for den totalitære overvåkingen fra Store Bror. Andre verdenskrig var avsluttet få år før boken kom ut, og den krigen viste hvor farlig det kunne være å stole på fremmede, men det har ikke Orwell dvelt ved et øyeblikk.
I tillegg fant jeg språket flatt og pregløst, nærmest oppramsing.
Jeg er glad jeg har fått lest boken, for den er nevnt opp og ned og i mente over bøker man må lese før man dør, men makan til bortkastet tid. Så derfor, endelig ferdig!
Viser 2 svar.
Godt gjort og godt nytt år.
Jeg leser av innlegget ditt at du har fått med deg både handling, personskildring, stil og språk under lesinga, så boka må vel ha engasjert på en eller annen måte.
Er det en bok du kommer til å huske på grunn av at du kastet bort tid på å lese den, eller på tross av det?
For forfattere flest er nok likegyldighet fra leserne (og anmelderne) verre enn negativ kritikk.
Det kan til og med være salgsfremmende, jfr. Mykles "Sangen om den røde rubin" og Bjørneboes "Uten en tråd". Der kom riktignok sensur og rettsapparat inn i bildet, men jeg sammenligner likevel.
Vel talt, Kjell K, og godt nytt år ønsker jeg deg også.
Nei, jeg tror ikke boka klarte å engasjere meg negativt heller, men når jeg i lesesirkelen ønsker å slakte en bok, så må jeg nødvendigvis begrunne det. Men du har et veldig viktig poeng, noe jeg ikke har tenkt på før når jeg villig vekk deler mine leseopplevelser, at likegyldighet er verre enn negativ kritikk. Det gir meg påskudd til å se over bøker jeg har gitt lave terningkast, og reflektere over om ikke en eller flere var så provoserende at jeg må innrømme boka som godt skrevet! Det kan nok gi meg noen aha-opplevelser :-)
Sist sett
