Bokelskere.no

Først en "warning": Jeg har ikke lest alle innleggene, så det er fullt mulig jeg bommer på noe eller gjentar noe som allerede er sagt.

Jeg oppfatter at denne lett forvirrende diskusjonen dreier seg om to hovedspørsmål:

• “Trigger-Warning” på bøker, et inntil i kveld totalt ukjent begrep for meg. En slik «warning» er etter mitt syn komplisert av flere grunner. For det første varierer det mye hva hver enkelt opplever som brutalt eller re-traumatiserende (et ord som brukes i debatten). Det henger sammen med vår historie og bakgrunn. Hvem avgjør hvem som skal skjermes for hva? Om jeg aldri har vært seksuelt misbrukt, kan andre hendelser ryste meg i mitt innerste. Skal ikke jeg også advares?? Hvor går grensene? Satt på spissen kan dette bli ganske absurd.
  Jeg vil også tro at en advarsel om konkrete hendelser (seksuelle overgrep, voldtekt o.l.) kan avsløre avgjørende poeng i bokens historie.

Bokens baksidetekst, anmeldelser o.l. må kunne ivareta behovet for å si noe om hva slags bok det dreier seg om, og om man ønsker å lese den eller ei.
Jeg ser at noen viser til at advarsler på filmer og fjernsyn. Til det er å si at film og levende bilder er et mye sterkere medium enn en tekst. Det er lettere å lukke en bok igjen, enn å lukke ute et bilde du uforberedt får slengt i fleisen.

• Det andre hovedspørsmålet er bruken av ord, og redigering av ord i tidligere utgaver. En lang rekke av de ordene vi bruker, er på en eller annen måte belastet. Vi skifter dem ut med nye, som i sin tur får det samme stigma som det tidligere. Noen eksempler: fattiglem → sosialklient → bruker / invalid → funksjonshemmet → mennesker med nedsatt funksjonsevne → bruker / idiot → åndssvak → psykisk utviklingshemmet → utviklingshemmet → mennesker med spesielle helseutfordringer (sic). Og sånn kunne jeg fortsette. For meg virker det riktig at en bok beholder den språkdrakten forfatteren ga den. Det forteller noe om tiden boken ble skrevet i, og er et viktig aspekt ved boken. Gud forby at Dickens fattiglemmer plutselig ble «brukere»!

Lillevi! Jeg er så til de grader enig med deg. Du er profesjonell og vet å formulere deg deretter.
På disse sider er du en perle! Jeg takker deg for alle dine kloke gode innspill i året som nå ebber ut, og ønsker deg et riktig godt nytt år!

Tusen takk, Rolf. Det er i hvert fall riktig at jeg har jobbet med disse begrepene i mange år, i kraft av mitt yrke som sykepleier og faglitterær forfatter innenfor helse- og sosialfag.

Takk for interessante og kunnskapsrike innspill og riktig godt nytt år til deg og dere andre!

Beklager forvirringen. Meningen var å egentlig bare fokusere på kun fenomenet "trigger warning(s)" som en del litteraturstudenter ved enkelte læresteder i USA har begynt å etterspørre (senest i Oberlin College tidligere i år), hva det betyr for litteraturen og hvor langt man eventuelt skal strekke seg for å beskytte folk som lider av traumaer og fobier fra ubehagelige tekster.

Trigger warnings-begrepet var også helt ukjent for meg frem til i år. Det var først da kravet til studentene på Oberlin College i Ohio skapte overskrifter i USA at jeg hørte om det, og fremstillingene, inkludert den i lenken nederst i starttråden, er ikke spesielt heldige. Kort sagt ønsket studentene at pensumbøkene ble merket med en "trigger warning", en slags vaskeseddel, som advarte om temaene hver enkelt pensumbok tar opp. F.eks ønsket de at en bok som Chinua Achebes "Mønsteret rakner" ble ledsaget av en vaskeseddel som nevnte at boka tar opp kolonisme, rasisme og selvmord. På Rutgers University i New Jersey var det noen som ønsket at F. Scott Fitzgeralds "Den store Gatsby" merket med en "trigger warning" som fortalte at den blant annet tok opp vold i hjemmet og selvmord.

Studentene hadde nok gode intensjoner, opptatt som de var av å beskytte voldsofre fra tekster som kunne skape ubehag. At de ikke nådde frem er ikke overraskende og kanskje bra. Men det var noe litt ekkelt ved alle som plukket opp høygaffelen og latterliggjorde intensjonene som "Liberal-do-gooders-gone-amock". Kanskje det ultimate skjellsordet i et USA hvor alt ser ut til å være politisert.

Nå har jeg lest artikkelen du lenket til i ditt første innlegg (skulle selvfølgelig ha gjort det før jeg hev meg utpå :-). Jeg er enig med deg i at den er god, artikkelforfatteren drøfter spørsmålet om "trigger warning" på en saklig og grundig måte. Gretemor frykter at slike advarsler på sikt kan påvirke forfattere. Artikkelforfatteren peker på et annet moment jeg vil fremheve - advarslene vil kunne påvirke måten boken leses på. Isteden for å møte boken med et åpent sinn, vil leseren gå til den med spesielle forventinger. Anbefaler artikkelen på det varmeste!

Tusen takk for at du tok opp dette interessante fenomenet, Mohammed og godt nytt år!

Eg synest også artikkelen var god, men eg ser poenget med latterleggjering som Mohammed sine venninner hektar seg opp i. Med det tenker eg på oppramsinga av tema som det er foreslått "trigger-warning" for, her ser det for meg ut som artikkelforfattaren med vilje har laga ei lang liste for å få med dei mest lattervekkande forslaga, og eg har vondt for å tru at debatten egentlig handlar om skildring av slimete ting eller av kaloriinnhald i mat.

Ryggmargsrefleksen min er forøvrig at "trigger warning" er overflødig. Eg ser også at fleire har framheva at det ikkje er påvist at ei slik åtvaring vil gjere livet til traumatiserte enklare. Når eg likevel ikkje er heilt avvisande til tanken så skuldast det konkrete innspel, som til dømes i denne diskusjonstråden, der lesarar hevdar at slik merking vil vere til hjelp for dei. Og då tenker eg at så lenge det er til hjelp for nokon så er det greit for meg.

Og eg ser poenget med at ei åtvaring kan påvirke korleis lesaren grip an boka. Men det vil jo også ei bokomtale gjere.

Det er interessant at du sier det. Da debatten raste i både USA og delvis i Storbritannia, snakket jeg med et par venninner som hadde fulgt med og som også hadde fått med seg artikkelen. Deres inntrykk av den var at den underminerte alvoret og faktisk latterliggjorde ofrene. Ble litt stum, for hva skal man si uten å fremstå som en som mangler empati?

Takk for innspillene og godt nytt år!

Dette er både til deg, Mohammed og Jostein. Jeg har ingen forutsetninger for å kommentere den amerikanske debatten. Når det gjelder nevnte artikkel, er det mulig artikkelforfatteren setter tingene på spissen for å vise hvor problematisk dette med «trigger warnings» er, ikke for å latterliggjøre.

Jeg synes Vibeke har mange gode argumenter i sitt innlegg; livet har sine vonde sider, og vi kan ikke beskytte oss mot alle potensielle farer. Kanskje gjør vi, som Vibeke er inne på, folk en bjørnetjeneste ved slike advarsler. Også i tråden Jostein lenker til, er det tilsvarende argumenter. Her er jeg fremme ved et viktig moment. Så vidt jeg har forstått, vet vi lite om hvordan slike advarsler virker. Fungerer de etter sin hensikt? Kan de tvert imot virke mot sin hensikt? Hvilke følger vil de ha for lesere generelt sett? Som et minimum må dette undersøkes før man gjør, etter min mening, et såpass sterkt inngrep i litteraturen som å merke bøker med spesielle advarsler. Jeg ser nå at også Karen tar opp dette.

En annen ting som virker uklart, er forskjellen mellom bokens vaskeseddel og «trigger warnings». Slik jeg oppfatter det, skal disse advarslene være mer konkrete og spesifikke enn en mer generell baksidetekst (som skal si noe om boken, pirre leserens interesse, uten å røpe for mye av dens innhold). Det er en slik forståelse jeg legger til grunn for mine argumenter.

Å være kritisk til slike advarsler, handler ikke om mangel på medfølelse, noe innlegget til Vibeke, Karen og flere underbygger. Poenget er i vite hva vi snakker om, og se flere side ved denne saken.