Cathrin og Willy har holdt sammen i fire år, og de tilhører de unge vellykkede på Oslos beste vestkant. Hun er art director i et reklamebyrå, mens han skriver filmmanuskripter. Vel, så har han kanskje ikke fått noe av sitt arbeid antatt enda, men det er sikkert like før …
Det som begynte så bra med stormende forelskelse og i neste omgang forpliktende kjærlighet, har imidlertid endt opp som nokså kjedsommelig og trivielt. Cathrin foreslår en dag at de skal gå på visninger. Ikke fordi de trenger et nytt sted å bo, men mer for å skape en arena for en ny lek … Når de tror seg usett, kaster de seg over hverandre i en lidenskap så sterk som de kun opplevde i forholdets første fase. Dermed skapes en illusjon av at forholdet tas opp til nye høyder.
Da Willy blir kontaktet av en konsulent fra Norsk Film som ber ham om å skrive et filmmanus om et par som går på visninger og driver med en spesiell lek, blir Willy tvilrådig. Hvem er denne mannen? Har han støtt på ham på en av visningene Cathrin og han har vært på? Sulten som han er på suksess, og med et utgangspunkt i noe selvopplevd og kjent, biter han likevel på. Men så forsvinner ikke bare bikkja, men også Cathrin … og det går opp for Willy at alle tror at det er han som står bak forsvinningen. Klarer han å overbevise om at han faktisk er uskyldig? Og hva har egentlig skjedd med Cathrin? Har hun vært utsatt for en forbrytelse eller har hun rett og slett bare stukket av?
Jeg opplevde denne boka som fornøyelig, og storkoste meg med den. Historien er dessuten spennende på flere plan. En slags humoristisk melankoli ligger på lur hele tiden. Kanskje det hadde å gjøre med at Kim Haugen leste for alt jeg vet? Jeg synes at Saabye Christensen innfridde forventningene med denne boka, og gleder meg allerede til den neste.
Viser 18 svar.
I "Visning" føler jeg at vi kan lese mye mellom linjene, i historien om Cathrin og Willy.
Det handler om det livet vi lever; å leve, leve sammen, kommunikasjon i språk og kroppspråk, å kunne se hverandre, se hvem vi er, kjenne hverandre, lese og forstå hverandres språk og handlinger.
Hvem er vi og hva får oss til å handle som vi gjør? Hvor godt kjenner vi egentlig de menneskene vi har rundt oss? Hvor godt kjenner vi oss selv? Lever vi i virkelighetens verden eller går vi stadig rundt og lurer oss selv? - Hva er de viktigste verdiene i livet? - Og hvor går vi?
Jeg sliter litt med denne boka, jeg! Jeg liker veldig godt parallelle versjoner, jeg synes det er helt greit at det er ting man ikke får svar på, og jeg liker Saabye Christensen.
Men hva vil han si her, da? Jeg får ikke tak i det.Jeg synes ikkke den er så morsom at det holder, heller.
Og burde en ikke koste på seg språkvasker for ei dialekt? Selv om den som her bare kommer inn av og til og med innblanding av bokmål, bør vel fragmentene stemme?
Jeg søkte opp anmeldelser for å få inspirasjon til å se om det var noe bra her jeg kunnne få hjelp til å se.
Marta Norheim i NRK sier "Skal ein for eksempel vente at han både fornyar seg og skriv ei endå betre bok enn sist - kvar gong? I Saabye Christensens tilfelle ville det seie at han måtte vere taus til han hadde skrive noko som var betre enn Halvbroren, og det ville nok vore i overkant."
Kanskje det bare er sånn det er?
Men NÅ, dere: Plutselig synes jeg at jeg fortstod hele boka. (Ok, det er min tolkning.)
Bokas forteller er jo Willy, vi leser måten han velger å framstille ting på, ikke nødvendigvis hva som hendte. Hva om det handler om sorg og (irrasjonell)skyldfølelse etter sykdom og død og at filmbeskrivelsene i kursiv ligger midtveis mellom den virkelige historien som vi ikke har tilgang til og fortellingen til Willy?
Godt forklart men jeg synes boka er litt rar jeg. Fikk ikke helt tak på den liksom. Tror jeg skal dvele litt og bla litt til, enda jeg er ferdig med den.Gruble gruble, jeg tenker så videre, ville at den skulle slutte anderledes liksom.
Jeg synes disse innleggene til Rose-Marie er fine, jeg :-) Når det gjelder spoiler alert, venter jeg alltid til etter at jeg har lest bøkene før jeg leser her. Dette må være opp til hver enkelt. Hovedpoenget med dette nettstedet, er som det blir sagt lengre ned her, å diskutere bøkene. Noen betraktninger fra verandaen min en høstdag med indian summer: Ordet visning henspeiler først og fremst på visning av boliger ved salg. Her finner vi også andre betydninger av ordet: Cathrin blir etter fire års samboerskap vist fram til Wills foreldre, mange fantaserer om sex på et offentlig sted med fare for å bli oppdaget, og boka ender med en filmframvisning. Norge har fått et klasseskille mellom de som kom seg tidlig inn på boligmarkedet og de som strever med å komme inn. Over den førstnevnte gruppa befinner de med "helikopterforeldre" seg: foreldre som sirkler over avkommet lenge etter at de har fyllt 20, og blant annet kjøper hus til dem. Cathrin er en av dem. Blant sine smykker har hun et armbånd verdt flere hundre tusen kroner, armbåndet får betydning i handlinga av boka. Rikmannsdøtre og statsråder får armbånd i gave...
Det motsatte av å vises, er å bli borte. Tidlig i boka blir parets tre måneder gamle valp borte. Cathrin er opptatt av hvor alle dyrene som kommer bort blir av. Etterhvert blir også hun borte, og boka minner om en krimroman ei stund. Will opplever å bli mistenkt for å bortføre henne, kanskje til å med drepe henne. Og historien får flere likhetstrekk med Jan Kjærstads triologi om Jonas Wergeland. Jeg likte mange av dialogene i boka - LSC har en fin humor. Om han ellers lykkes med dette prosjektet kan man helt klart diskutere...
Det var jo en ganske... grundig presentasjon av boka. Det hadde sikkert gjort seg med en SPOILER alert.
Dere snakker mye om spoiler alert. Hvordan gjør man dette? Bruker man "varsle" funksjonen? Takk...
For å bruke spiler alert-funksjonen, må man legge inn et nytt innlegg på en helt ny tråd og velge "avansert". Der kan man klikke på at innlegget vil røpe handlingen. Dermed "forsvinner" hele innlegget, og man får klart og tydelig en advarsel om at dersom man leser innholdet, så vil noe av bokens innhold bli røpet.
Jeg har oppfattet det slik at dette er en kjekk funksjon å bruke når man f.eks ønsker å diskutere hvordan slutten på en roman kan oppfattes. Denne funksjonen er ikke tilgjengelig om man legger inn et nytt innlegg på en allerede eksisterende tråd.
Man kan også gjøre det så enkelt som at man skriver spoiler alert øverst i innlegget sitt.
Ellers er jeg av den oppfatning at så lenge man i alle fall ikke røper mer av innholdet enn hva forlaget selv eller f.eks. Bokklubben gjør, så bruker man ikke spoiler alert. Hvis man ikke ønsker å lese bokomtaler som er ment som en teaser eller bokanmeldelse - vel, så lar man være. Så enkelt og så lite komplisert er DEN saken. ;-)
Nydelig sagt, Tao! Jeg er hjertens enig! Når det er sagt er det selvfølgelig ikke morsomt at slutten blir røpet, men det var vel ikke akkurat dét denne diskusjonen handlet om heller. ;-)
Det jeg mente med spoiler alert er at man enkelt og greit skriver: "SPOILER ALERT" før innlegget, også et par linjeskift, også skriver det man hadde tenkt til å skrive. Jeg har oppfattet at det har blitt forsøkt innført som tradisjon her, og jeg synes det er en god ide.
Ift. det at enhver diskusjon om bøkene her vil kunne røpe handling og at det invalidiserer SA. Jeg synes ikke det. Jeg opplever at det er en stor forskjell på diskusjoner om bøker, og innlegg som beskriver store deler av handlingen i boka. Og det er sjelden jeg opplever at bøker blir diskutert på en måte som ødelegger for leseopplevelsen her inne, men når man føler behov for å beskrive store deler av handlingen i en bok så er man over i en annen greie, det er ikke diskusjon av boka, det er beskrivelse. Noen synes det muligens er prisverdig at brukere her inne tar på seg jobben og beskrive handlingen i bøkene, som en slags presentasjon av boka. Jeg har ikke noe behov for slike innlegg, men jeg aksepterer og verdsetter at noen synes dette er bra. Det eneste jeg ønsker meg i så måte er en spoiler alert på begynnelsen av innlegget.
Og selv om det av og til kan være gøy at det blir litt opphetet diskusjon her inne, så forstår jeg virkelig ikke at dette skal være en ting som øker blodtrykket til folk. Men, men, gøy lell...
Er det noen som har fått høyt blodtrykk da?
Diskusjoner er forfriskende, men da må alle involverte også akseptere at det er ulike oppfatninger ute og går. Uten at man skal bli karakterisert eller kategorisert personlig i innleggene ... ;-)
Jeg har i alle fall ikke fått med meg den tradisjonen du viser til. Jeg kjenner for øvrig til spoiler alert-knappen, og trodde at jeg visste når det var på sin plass å bruke denne.
Du kan jo bare la være å lese mine innlegg når du ser at det en terning i høyre hjørne. Jeg liker å skrive bokomtaler og det kommer jeg til å fortsette med. Og jeg følger stort sett den tradisjonen eller formen som er vanlig, og det innebærer at deler av handlingen blir beskrevet. Jeg vil tro at de fleste som liker å lese hva andre har skrevet eller synset om bøker (når man skal velge ut hvilke bøker man ønsker å lese i mylderet av tilbud), leser flere enn mine omtaler. Og i det store og hele kan man som regel lese mer om handlingen også andre steder. På tilbakemeldingene jeg får, har jeg det bestemte inntrykk at mange setter pris på dette. Ikke alle selvfølgelig, men en god del. Og sånn vil det vel være. Til lags åt alle kan ingen gjera.
For øvrig er det en knapp som heter "bokanmeldelse" her, og det har jeg tatt som uttrykk for at det er velkomment at noen skriver slike. Som sagt - det er en del av bokanmeldelsestradisjonen å skrive noe om handlingen i boka. ;-)
Takk, og enig!
Jeg har røpet mindre av handlingen her enn Bokklubben gjorde i forbindelse med lanseringen av boka. Så jeg er faktisk ikke enig med deg.
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3832984
Ja, og en spoiler alert på begynnelsen av innlegget hadde sikkert tatt livet av deg, så jeg skjønner at det ganske drøyt av meg å foreslå noe slikt.
Jeg synes disse små "input" Rose-Marie gjør på mange romaner er veldig gode, motiverende og inspirerende...og dette håper jeg hun fortsetter med. Hvis man ikke vil ha noe særlig avslørt før man leser romanen selv, kan man jo bare hoppe over disse, kanskje også la være å lese forlagene, avisene sin lansering av romanen og passe på ikke å kikke på coverets bakside. Det hender jeg unnlater å orientere meg om en roman, for å stille med helt åpent sinn når jeg leser, og det er ikke vanskelig å gjennomføre det. Av og til har jeg valgt bare å kikke raskt på Rose-Marie sin omtale av en roman jeg skal til å lese, så har jeg gått tilbake til hennes omtale når jeg har gjort meg opp en mening selv.I hvert fall synes jeg man har godt herredømme på dette selv, hvor mye forhåndsomtale man ønsker å ta inn før man begynner på en roman.
Helt enig med deg. Flere av Rose-Marie's bokanmeldelser har gjort at jeg har blitt nysgjerrig og faktisk har lest flere av bøkene hun har skrevet om. Hadde ikke funnet fram til alle ellers.
Deler av bokens innhold kan en lese mange steder og det må været opp til hver enkel å ville lese de eller ei, spoiler alert eller ikke.
Dette kan ikke være en stor sak.
Sist sett
