"Alle vil hjem. Ingen vil tilbake", Helga Flatland
3104 gram, 51 cm lang. Ti fingre, ti tær.
Noe av det viktigste vi gjør her i livet er å smile, eller gråte, i tillegg til å puste. Derfor er dette medfødte egenskaper. Babyer smiler gjerne når de tror der er folk til stede – folk tror de smiler til deres personlighet, blir sjarmert og tar vare på den – sånn er vi skapt. Babyer er lett å avlede, gi nye fysiske og psykiske stimuli.
Hva som skjer når vi har fått livserfaringer som gjør at det er vanskelig å smile, i et samfunn hvor det å felle en tåre fortsatt blir sett ned på, tar denne boka godt for seg. Hvor ofte har dere ikke lest overskrifter i avisene, i reportasjer fra begravelser, hvor folk har gravlagt sine kjære: ”Han klarte ikke holde tårene tilbake”. Vel, prøvde han det? i tilfelle hvorfor det? og hva med de som gjør det, de som ikke klarer å smile, og ikke vil vise en tåre? Får de noen inn i livet sitt for å ta vare på dem, og gir dem nye stimuli? Eller må de gå i egne tanker som de vil avledes fra? Hvilke stimuli blir brukt da tror dere? Vil det virke?
Her er mye ”født sånn – blitt sånn” problematikk, skrevet på en helt fantastisk måte med innlevelse i både dyr og folks hoder. Hun kan veksle brått, men utrolig elegant, i både tidslinjene og stedene handlingen foregår. Hun skriver i forskjellige perspektiver om hendelsene i overlappet tidslinje. Personperspektivene er delt opp i kapitler, hvor hun veksler mellom nynorsk og bokmål, så det ikke skal bli surr for oss som leser. Kjempetøft. Boka tar godt for seg, konflikter, utfordringer mellom søsken, generasjoner, by og land, fiffen og bønder - på en veldig troverdig måte.
Fantastisk tårevåt bok. Den andre i en trilogi som bør leses i riktig rekkefølge.
Sist sett
